Natur vs Infrastruktur

Leser diverse artikler om forskjellige prosjekter som tar lang tid å få gjennomført. Og dette har irritert meg nå en stund fordi folk har noe å si på enhver bidige ting. Så da tenkte jeg med dette innlegget å få ned noen tanker.

Kommunearbeider

Norge er ett vidstrakt land hvor det bor folk de merkeligste plasser, med dette medfører det ett massivt infrastruktur som innebefatter vei, tog, strøm og kloakk. Og etterhvert som tiden går vil dette bli slitt ned og byttet ut. Av og til for jeg følelsen av at når behovet for utskiftning er tilstede har ikke den rette instansen penger til vedlikehold. Så da lever vi på nåde at det fungerer, når den siste dråpen drypper og får begeret til å renne over blir det ett massiv overbelastning som gjør stor skade. Vi har flere eksempler på dette slik som;
Signalanlegget i oslotunnelen som medførte forsinkelser på hele tognettet som hadde Oslo S og omegn som stasjon. Linjebrudd i Nordland som mørkla deler av Nord-Norge. Hovedvannledninger som kan slå ut bydeler.

"Bruk tiden på bygging, ikke papirmølla"

La oss se på monstermastene som bygges mellom Sima og Samnanger. Disse er en nødvendighet for at befolkninga skal ha ett driftsikkert og stabilt strømnett. For hvis de kraftlinjene vi har fra før kjøres for full effekt, har vi ikke mulighet til å omdirigere strømmen hvis den ene linja faller fra. Dermed må strømverkene sette tiltak som rasjonering av strøm til forbrukerne. Dette vil merkes som at strømmen forsvinner over en tidsperiode.
Setter vi monstermastene opp mot naturen, så vil det ikke være direkte den store innvirkningen annet enn at det blir litt betongplattinger der mastene er satt opp. Det monstermast motstanderne ikke liker er hvordan de ser ut. Dette punktet synes jeg er helt latterlig. Utsikten er noe vi blir vant med. Norge har såpass mange nasjonalparker som burde dekke de fleste behov. Ikke alle kommuner behøver å ha en nasjonalpark i bakgården. En burde tenke litt lengre enn at det skal se så fint ut.

Alle vil at det skal bygges bare det ikke kommer deres åsyn. Det er den politikken jeg ikke liker, politikerne og regjeringa er for feige til å si ett standpunkt, de skyver bare problemet foran seg som medfører at ting tar tid. Det at det ble sagt at man ikke skal bruke mere krefter på å finne andre løsninger og bruker flere skattepenger på monstermastene var ett klokt valg. Bare det hadde vært like enkelt på andre prosjekter.
Når det planlegges nye byggeprosjekter blir alle involverte parter kontaktet og de får sagt sitt, som er den riktige måten å gå frem på. Men det som er irriterende er hvor lang tid man kan bruke på å få absolutt alle fornøyde. Kom med de alternativene som er de beste og stem over de, og la det beste alternative vinne. På den måten kan vi bruke de pengene som går bort på papirarbeid til vedlikehold og nye prosjekter som får samfunnet opp og frem.

Jeg husker tilbake når jeg gikk på barneskolen på 90-tallet så ble vi spurt om hvor våres lekeområder var rundt jernbanesporet, for de planla å bygge dobbelt spor igjennom hele Vestfold. Enda i 2011 har det ikke blitt dobbeltspor. Hvor flaskehalsen er veit jeg ikke, om det er eiendomseierene, penger eller mangel på initiativ. Ikke godt å si. Men en gang i fremtiden kommer det nok.