Nå har rettsaken mot lommemannen startet og det er ikke til å unngå. Over alt leser vi artikler og saker om lommemannen. Det begynner å bli i overkant mye når en dekker rettsaken direkte. Som vg.no gjorde det ved å gjengi forklaringa til den antatte lommemannen setning for setning. Det gikk to minutter og så var det en ny oppdatering. Ikke bare tok de med hva han sa, men også måten han uttrykte seg. Dette synes jeg blir vel mye.
For etter denne runden i tingretten vil saken mest sannsynlig havne i lagmansretten, uansett hvordan saken ender. Når strafferammen er over seks år vil det være en lagmannsrett som består av en jury, lagrette, som skal behandle skyld spørsmålet. Hvordan er det mulig å avgjøre skyldspørsmålet når vi blir bombardert med detaljer fra tingretten gjennom den massive pressedekningen?
Sist som jeg kan huske at det var så stor pressedekning av Orderud-saken og NOKAS-saken. Men da hadde ikke media den teknologien som en har idag. Selv om NOKAS-saken kun var for kort tid siden, har mobilt bredbånd blitt utbredt og trådløs nett gjort lett tilgjengelig. Når dagen var over fikk vi ett referat over hva som var viktig å få med seg, ikke alle detaljene.
Er det slik at om noen få år om så måneder kommer det en tjeneste som dekker alle rettsaker i Norge uansett hvor liten saken er? Det kommer opp på en nettside, ett referat om den aktuelle saken som du interesser deg for. Hadde det ikke vært tøft?
Det har nesten blitt en tradisjon at Origo drar på hyttetur for å bli bedre kjent. I år så er det andre året Origo er på hytta til Marte. Hytta ligger fint lokalisert ett steinkast unna Narvik, nærmere bestemt på Seines. Vi var en gjeng på 10 personer som dro og skulle bli kreative over ett par enheter alkohol.
Det var en utrolig artig helg. Alle som var kosa seg maks, det er ikke vanskelig å kose seg med denne gjengen på tur. Eneste ulempen var at det regnte nesten konstant. tror du det stopper en gjeng som Origo, neida selvfølgelig ikke. Ikke når en har tilgang på en badstue.
Utpå lørdags ettermiddagen veksla det mellom sol og regn. I den anledningen dukket det opp regnbuer. Vi så opptil to om gangen. Da fikk jeg tatt dette flotte bildet
Iforrige uke kom den første høststormen og da la jeg merke til hvordan trærna hadde begynt å visne hen og forberede seg til den harde og lange vinteren som kommer like rundt hjørnet.
Nå har jeg bodd i Narvik i 4 år, og har enda ett år igjen. Det er artig å se hvordan naturen forandrer seg rimelig fort her i nord. For det er noe som sies at det er bare 2 årstider i Nord-Norge, sommer og vinter. Du merker ikke at våren har kommet før sommeren er over oss, og høsten kommer og går like fort.
Men det er spesielt med høsten. En får lyst til å sette ned i sofaen med en god bok, teppe, varm sjokoladekopp med sjokoladestrø drysset over en kremtopp. For de som har peis, så må den være tent.
Med høsten kommer så senker mørket seg også. Dette kan være en stor påkjenning for mange. Det er ikke alle som ikke takler å være uten sol frem til mars. Og det er en del som ikke liker å være aleine gjennom denne mørke tida. De har lyst til å fylle en armkrok og føle seg lykkelig.
Når mørketida er over og en ser sola titte over fjelltoppen og kjenner sola varme i ansiktet blir en automatisk glad. Jeg blir ihvertfall det. Det er merkelig det, humøret blir straks mye bedre ved å få litt solstråler i ansiktet.
En må ta vare på de resterende soldagene vi har igjen før mørketida kommer. Så gå ut og nyt sola.
God Høst :)
Fadderordninga består av ett par personer som er dedikert til å organisere og lede fadderne, sette opp fellesaktiviteter og møtte de nye studentene med ett smil. Selvfølgelig kan vi ikke glemme fadderne, det er de som utgjør hele fadderordninga utad. Alle nye studenter får tildelt sitt fadderteam. Disse teamene har som oppgave å vise, veilede og ha det sosialt med fadderungene.
Dette gjør at denne fadderordninga er noe av det beste du finner blant høyere utdannings institusjoner. Det finnes andre fadderopplegg ved andre høgskoler og universiteter. Men ikke alle er like godt organisert. Noen får faddergenser og lager til temafester på studentkroa. Mens andre igjen har fullpakka med forskjellige aktiviteter som ikke behøver å føre til drikkepress.
Ved oppdeling av faddergrupper prøver Høgskolen i Narvik og integrerer alle linjene så godt det lar seg gjøre. For folka du skal gå i klassen med blir du kjent med uansett. Dette opplegget fungerer som regelen bare for de skolene som ikke tar inn over 1000-5000ish nye studenter. Det er ingen som gidder å fordele 5000 navn fra forskjellige lister.
Den gruppa Frode og jeg hadde ansvar for hadde studenter alt fra forkurs, sykepleier, økonomi til master. Og gruppa hadde en størrelse på 24 ferskinger.
Dette året har jeg vært med på det meste uten å ha ett ansvarsområde liggende i bakhodet. Tidligere år så har jeg hatt ansvaret for Studentkroa Tekniker'n. Dette har opptatt mye av tiden jeg kunne hatt det artig med fadderungene. Ifjor startet jeg på master, men da hadde jeg undervisning store deler. Men i år så tok jeg igjen det tapte. Fra første skoledag og fem dager fremover var jeg full hver eneste kveld. Det eneste jeg hadde som ansvar var å ta bilder av fadderarrangementene, og det klarte jeg med en god stil. Ikke bare tok jeg bilder, jeg satte meg å skrev artikler etter hvert opplegg. Men da var det jeg fikk frem det som skjedde mens jeg huska det. For å avslutte fadderukene blir det arrangert en heidundrende fest. Festen blir kalt Colorparty, her anmoder vi folk til å vise sivilstatusen sin. Om de er single(grønn), usikre(gul) eller opptatt(rød).
Så det å være fadder er utrolig artig og en opplevelse du seint vil glemme. Ikke vil du ha det artig, men du skaper ett sosialt nettverk som du kan bruke en gang du skulle bli ferdig å studere og få deg en jobb. Da kan det hende at de som fadderen din sitte i en leder stilling og anbefale deg til denne drømmejobben.
Nå har NASA gjort ett eksperiment med en ny type varmeskjold som er oppblåsbar. Den ble skutt opp med en black brant 9. Og størrelsen på skjoldet var 10-foot i diameter. Meninga med denne var å sjekke om at det gikk an å bremse ned og dempe varme utviklinga som skjedde når ett fartøy entrer atmosfæren.
Bilde viser varmeskjoldet på en lab. Credit: NASA/Sean Smith.
Det som er utrolig artig er at det fungerte. Når den nådde en høyde på 200 km så skjedde det som var planlagt, nemlig at den blåste seg opp. Måten den ble blåst opp på var utrolig simpel. De brukte bare en modifisert dykkerflaske.
Etter seks og halvt minutt kom den skikkelig testen, trefninga på atmosfæren. Målesensorne viste en topp i temperaturen og det holdt i 30 sekunder.
Dette var kun ett konsept som de testa, nå som de hadde bevist at det var mulig skal konseptet bli testet for større nyttelaster.
Oppblåsbare varmeskjold kan bli nyttig til fremtidige interplanetære oppdrag. Jo større varmeskjold en får desto mer kan du få med deg.
Kilde:
Her en helg så bestemte jeg meg for å være med en tur til tøtta-toppen som rager med en høyde på 1230 moh. Det er estimert at det tar cirka 5 timer å gå fra vannverket til toppen. Dermed måtte vi finne en dag som passa. Det ble da en vakker torsdags morran, klokka var 10 og temperaturen var rundt 22 grader ihvertfall. Måtte selvfølgelig innom Rema for å handle inn proviant og drikke. Jeg hadde bare med meg en liter vann og det følte jeg at kom til å bli litt lite, så jeg kjøpte en liter til, noen rundstykker og kvikklunch. Kvikklunchen skulle spises når jeg nådde toppen.
Det skulle være flere med, men de hadde blitt sjuke. Dermed bar det av sted med Håvard og meg. Allerede på vei opp til vannverket merket jeg at dette kom til å bli en tung dag.
Turen gikk forbi 1. vannet og oppover mot 3. vannet. Vi hadde ett godt tempo oppover og med kun små drikkepauser, brukte vi ikke så veldig lang tid opp til tredje vannet. Tror vi var der oppe rundt 12 tia. vi satte oss ned og slappa litt av før vi skulle begynne med turen opp til Isvannet. Oppover der fantes det ikke noen skikkelig sti, for det meste bare steinrøys. Vi satte ned tempoet for at vi ikke skulle svette for mye og bli helt dehydret. Når vi nærma oss isvannet hørte vi plutselig en lang rumling. Først trodde jeg det var steinras ett eller annet sted, mens Håvard trodde det var torden. Siden det ikke var en eneste mørk sky i området kunne det ikke være det. I ifølge fremover.no var det to jagerfly som brøt lydmuren. Det vi hørte var en lang rumling slik som torden er når den er ett stykke unna, og det stemmer jo forsåvidt. Vel oppe ved isvannet på 819 moh, kunne vi se hvor vi skulle. Dette skulle bli bra.
Vi tok en ny pause i vannkanten av isvannet. Håvard fant ut at han ville dyppe føttene i vannet for å kjøle de litt ned. De var ikke lenge i vannet, for det var rimelig kaldt. Anslo vel at vannet kunne ha en temperatur på rundt 4 grader. Mens vi var der hørte vi noen steiner som løsna og trilla nedover fjellsida. Heldigvis ikke på den sida vi skulle gå på.
Da var det etappen opp til fjellryggen, den tok vi veldig rolig. Vi tok veldig mange høyde metre på kort tid. Etterhvert så kom vi opp på ryggen og kunne se ned på straumsnes. Her så slo høydeskrekken min inn. Vi kom til en av de sprekkene som utvider seg og står i fare å rase ut iløpet av en del år, vi så ned den 10 -20 meter dype sprekken. Da ble jeg en smule usikker på om jeg klarte å komme meg nærmere toppen. Bare det å vite at det var loddrett på andre sida, var skremmende.
Av en eller annen grunn så får jeg akutt høydeskrekk når jeg ser rett ned og ikke er sikra på ett eller annet vis. Vi satte oss ned noen meter fra kanten og tok oss en pause. Bare for å roe nervene. Nå var det ikke langt igjen til toppen, en kunne nesten ta på den.
Okay, da måtte vi bare fortsette. Det ville bli for teit å gi seg nå. Når vi nærma oss toppen måtte klatre skillsa tre inn, enkelte steder gikk det fint å klatre. Men når vi kom frem til en 10 meter høy kløft\hjørne i fjellet som vi skulle opp, og bak oss var det en lang og bratt skråning, måtte jeg bare ta en pust i bakken. Bak oss kom det en gruppe til, og da følte jeg for at de kunne klatre opp først. Det virka som om det her kom til å gå lett. Da var det bare å briste eller bære. Heldigvis så var det fine grep og fotfester oppover så jeg kom meg opp etterhvert. Men en gang så så jeg ned mot isvannet som lå langt der nede, det skulle jeg ikke gjort. Da fryste jeg til, da måtte jeg bare si til meg selv dette går så bra så.
Vel oppe hadde vi en utrolig utsikt, med tanke på at det var nesten skyfri himmel. Det som slo meg var all den løse steinen som lå på toppen, men i etterkant så er det snøen som har knust steinen med sin tyngde og issprengning. Jeg var så godt som på toppen, vi så den stolpa som markerer høyeste punkt. Men jeg hadde fått nok, var bare 2-3 høydemetre i fra toppen, men det var så godt som toppen. Satte meg ned op spiste kvikklunchen, det hadde jeg fortjent. Vi var på toppen etter 6-7 timer, det var ikke ille. Håvard gikk det siste stykke bort til toppen, han brukte ikke så lange tid, minuttet kanskje.
Mens jeg satt på tøttatoppen kom det en sommerfugl flyvende forbi. Spesielt, tenkte jeg. Sitter her på 1230 moh og langt over tregrensa. sitter vel på toppen en kvarter halvtimes tiden før vi begynner på nedstigninga. Det gikk mye lettere nedover av en eller annen grunn. Det var ikke så lett å føle den samme ruta som vi gikk opp, fordi alt så jo så annerledes ut når vi så nedover. Men vi kom oss ned trygt, nede ved tredje vannet måtte føttene bli kjølt litt ned. Det var utrolig deilig, klokka var da nesten åtte om kvelden og temperaturen var utrolig deilig i vannet.
Vi kom oss ned til vannverket akkurat tidsnok til å treffe på vannspruten, det var deilig å kjenne vannet treffe oss og ha en sånn en kjølende effekt. Når jeg kom inn døra på hybelen hadde vi vært nesten 12 timer på tur. Det er god trim det.
Det heter seg slik at det ikke finnes gratis lunsj. Da må du tro om igjen. Verden idag har forandret seg med tanke på hvordan en tenker at hva gratis egentlig er.
Jeg satte meg ned og begynte å høre på en bok som lå ute på spotify, Chris Anderson – Free: The Future of a Radical Price. Den handler om hvordan en definerer ordet og bruken av gratis-prinsippet.
Det satte mine små grå i sving, for i disse internett tider kan vi få tak i det meste digitalt uten å betale penger for det. Ta for eksempel Spotify, det er ett genialt konsept. Du streamer den musikken du vil høre på uten å betale for det, men da får du en gang iblant reklame snutter mellom sangene. Får å bli kvitt det kan du betale en fast sum i måneden, itillegg får du da også en høyere kvalitet på lyden. Men da kommer vi tilbake til hva er vitsen, du får en brukbar kvalitet på den gratis versjonen og har tilgang på all mulig musikk som har gitt Spotify lov til å streame i din region. Før jeg fikk tak i Spotify lasta jeg ned mye musikk, og da snakker vi mye. Da ble det gjerne rundt 10-20 forskjellige album i uka i snitt, hvis jeg som student skulle brukt like mye på cd-plater jeg kjøpte i butikken, ville det kosta meg over 1000 kr i uka. Det hadde jeg ikke råd til. Etter Spotify har jeg ikke lasta ned en eneste ulovlig sang. Jeg stoppa tvert. Får jeg fikk tak i ett medium som skaffer meg den oppdaterte og nye musikken jeg har lyst til å høre på.
Alle vil at ting skal være så billig som mulig og selv tjene mest mulig. Dette tilsier at det vil aldri gå i balanse. Hvordan skal man tjene mest mulig på noe som er gratis?
Jeg har bare hørt prologen på Free: The Future of a Radical Price, men der nevner han at Monty Pyton har lagt ut alle sketsjene sine på youtube i høy kvalitet, så dette måtte jeg sjekke. Etter at de gjorde det trikset solgte de mange flere dvd-bokser. Der fant en en måte som en kunne tjene mest mulig på noe som var gratis tilgjengelig.
Tidligere var det mye mer problematisk å få tak i en gratis lunsj, men i den digitale verden kan en finne gratis lunsj der en ønsker det.
Hvordan vil fremtiden se ut? Vil vi kunne få muligheten til å "få" ting gratis i fanget vårt, mens vi holder på med det som er interesant?
Jeg er vist forut for min tid. vg.no
Har jobba nå en uke, siden jeg jobber i drosje-næringa møter en mange forskjellige personligheter. Og ikke en dag er lik. En greier ikke å få de samme personene i samme rekkefølge og tid. Den siste uka har vært utrolige lite å gjøre, men kan ikke klage, får jobba og tjent litt penger.
Har idag kjørt morraskiftet, det starter 0600 om morran. Da er det en del som skal gjerne hjem fra nachspiel. Sånn er det hver helg, men det som er artig er å seg når de forskjellige tar kvelden. Det verste som jeg kan huske var jeg henta noen ca klokka 13, og det er seint synes jeg. Men ihvertfall idag så oppdaga jeg mens jeg kjørte at det lå folk og sov på gress og benker. Jaja, tenker jeg, det er jo godt å varmt ute og solskinn. Det må bli artig for dem å våkne og ikke skjønne hvorfor en ikke er i sin egen seng.
Det dukket opp en skjorteløs mann på torvet og ville hjem, men det ble fort problematisk når personen ikke hadde penger. Personen ville at vi skulle skrive regning, så skulle han gjøre opp seinere. Det gikk ikke, fordi ingen på torvet visste hvem det var og om personen var god for det. Det som er problemet er at når vi skriver regning er at det er sjåføren som legger ut med sine egne penger. og kunden må betale tilbake pengene til sjåføren. Det er ikke alltid det skjer, men da har vi muligheten til å gå til inkasso. Men hvem er det som orker å anstrenge seg med det.
Og andre ting som irriterer meg er at når kunden klager over at de burde få gjøre det siden de er stamkunder som tar drosja ihvertfall 3-4 ganger i måneden, ja måneden. Det jeg anser som stamkunder er de som tar drosje hver eneste åpningsdag og virkelig legger igjen penger i drosje næringa.
Også har vi de som begynner å klage på prisen. Det er ikke sjåførene som setter prisene det er på nasjonalt nivå. Alle byene ligger på samme prisnivå, dvs alle byene uten konkurranse. Når de kommer med at de har aldri betalt så mye i drosje før. Da tror sier jeg bare de får klage til det nasjonale taxi forbundet, og jeg er bare sjåfør som kjører og takstene er satt slik.
Det ble vist ett lite utbrutt der, men når en er i skrive siget blir det lett sånn. Men nå over til en artig sak, synes nå jeg. Kanskje ikke for kunden. Fikk en kunde inn i drosja og han skulle betale med kort. Det burde gå bra, så jeg trekker det en gang for å sjekke om det er gyldig. Når jeg har trekkt det skal han vise at han hadde favoritt laget sitt på kortet, og setter det ved gpsen for å vise det frem skikkelig. Så slipper han det og borte ble det. Det ble helt stille i bilen, jeg viste ikke om det passa å bryte ut i latter, så det kom bare ett sukkendes ja fra meg. Mannen ble fortvila, hva skulle vi gjøre nå. Kortet lå nå nede ved siden av gpsen og den beholderen gpsen står i. Det er en intigret gps, så det å få opp kortet kunne by på litt forskjellige problemer. Men vi stoppa på torvet og spurte etter noen gode råd. Vi prøvde å ta opp gpsen på vanlig måte og se om den kom opp da, men inte noget kort dukker opp. Da prøver vi å fiske det opp med forskjellige måter, ingen hell. Da gjenstår det bare å melde kortet tapt og drosja må inn på verksted for å fjerne dashbordet. Det kan fort bli dyrt, hvis en er skikkelig uheldig.
Så moralen er å ikke sett kort på steder eller sprekker hvor den kan plutselig forsvinne
Det er ikke ofte det er mange skikkelige sommer dager her i Narvik, med skikkelig så er alt over 15 grader sommer. Nå er klokka halv 9 på kvelden og det er 16 grader ute i skyggen. Så jeg lå ute tidligere etter jobb å sola meg. Må prøve å få en brun farge på magan også. Ikke bare armer og bein.
Etterhvert dukka det opp noen skyer. Da er det artig å prøve å finne ut hva de forestiller. Det kan bli mye artig etter i hva slags humør en er i. Plutselig så jeg Norge på himmelen. For i bånn eller sør om man vil har vi Sør-Norge, du kan skimte de forskjellige fjordene oppover vestlandet. Selv om Oslo-fjorden ikke stemmer helt, men hva kan en forlange over skyer. Etterhvert som en beveger seg nordover kan en skimte noe som kan ligne ytterst på lofoten. Men desverre så ligger det endel skyer over nord-norge slik at vi ikke kan se utforminga.
Det var det første inntrykket var, men nå så kan det ligne hva som helst, som sagt det kommer an på hvilket humør man er i.
God skyjakt
Btw, hvis du går på google maps og søker opp Narvik vil du bare se skyer.
Sitter her på dagens siste feriedag og føler meg klar til å begynne å jobbe. Det er lenge siden jeg har hatt fire uker med ferie. Vel, den første uka var ikke direkte ferie. Måtte holde en presentasjon om ett prosjekt jeg har holdt på med. Så nå føler jeg at batteriene er fullada.
Kan vel gå litt igjennom de siste ukene. Første uka var jeg på tur ned til Istanbul, Tyrkia. Det var så utrolig deilig. Hadde to hele dager på å leke turist før konferansen "RAST09" startet. Her fikk jeg bryne meg på forskjellige salgstriks. Under selve konferansen måtte vi gå med dress, du kan tro det var varmt den første dagen. Alle de erfaringene jeg fikk under denne turen er skrevet ned og kommer ut i Origo, enten på web eller papir.
Vel hjemme i Norge og Sandefjord, kan jeg slappe helt av. De fleste i gjengen jobber så da blir det ikke gjort mye, før etter arbiedstid. Det endte med endel cafe besøk og generell romling. Når helga lirte seg frem ble det selvfølgelig fylla. Det ble en spesiell kveld, vi var vel rundt 15 stk på vors og alle gikk ut. Vi ble enig om å møtes på James Clark, der dukket det opp ikke fullt så mange. Men det spesielle var jeg fikk noen sorte hull som jeg ikke kan huske. Som for eksempel gikk jeg aleine fra James til Perfect Pizza. Vel uansett gikk kvelden knirkefritt.
Mandagen starter og en finner ut at de som ikke jobber skal på stranda. Det hørtes fint ut det, men det store spørsmålet var hvordan komme seg dit. Det var en bil som skulle dit, men det var allerede fylt opp. Hmm, da gjenstår følgende ting: Buss, sykle, gå eller rulleskøyter. Jeg velger selvfølgelig rulleskøyter, det er bare 5-6 år siden jeg sto på de. Det blir vel som å sykle, man glemmer ikke gamle kunster. Så da satte vi igang, brodern på sykkel og jeg på rulleskøyter. Det er ca 10 km fra huset til stranda vi skulle på. Når det gjensto 500 meter gikk det galt. Vi hadde kommet over den siste bakketoppen, bremsa begynte å bli ganske så slitt, så der tok den ikke så mye grep. Da tenkte jeg at det går sikkert bra de siste 10 meterene av bakken, vel der tok jeg feil. Rundt svingen og i bånn av bakken var det en fartshumpel. Og jeg hadde sikkert en fart som var altfor stor. Det endte med at jeg hadde litt luft mellom hjula og asfalten, når jeg lander greier jeg ikke å holde balansen slik at plutselig ligger beina horisontalt i lufta og jeg deiser i bakken med rumpa først og sklir bortover og ruller litt. Da jeg kom til mine fulle fem, var det å finne ut hvor jeg hadde skadet meg. Det jeg la merke til var på høyre knee var det tre skrubbsår, på høyre rumpeball ett stort, regnte jeg med siden det var ett stort hull i badeshortsen. Heldigvis var ikke det hullet så veldig langt oppe. Skrubbsår på venstre albue. Da var det bare å rulle videre mot kiosken og høre om de hadde store nok plaster som dekte såra, men de hadde bare norgesplaster og siden jeg allerede var på stranda skulle jeg bade. Da var det bare å finne ut hvor folka lå og få plassert tinga. Hadde så vidt fått gjort det før jeg var på tur nedi vannet. Veklsa mellom å bade og sole seg. Når jeg prøvde å ligge på ryggen så fant jeg inge gode stillinger, det endte med at jeg lå på magen i nesten fem timer. Du kan tro jeg var solbrent. Når kvelden kom på og det var på tide å sove, kunne jeg bare ligge i en posisjon og det var på sida.
Det neste dagene var det ypperlig strandvær, men jeg var både lemlestet og solbrent til de så grader. Så jeg kunne ikke oppholde meg på stranda. Siden det var St. Hans på tirsdagen ble det selvfølgelig en liten sammenkomst. Hadde egentlig å drekke Captain Cola, men det ble uten kapteinen. Hadde vondt med å sitte skikkelig så jeg satt bare halveis på en benk.
Onsdagen var det klart for konsert med Postgirobygget, det var utrolig artig. Det ble arrangert av kommunen og Midtåsen. Det er en av eiendommene til Jahre som har blitt gjort om til park/kunstområde. Når vi sto oppe ved huset kunne vi se over scenen og utover fjorden. Det er helt utrolige skjønne omgivelser. Når Postgirobygget skulle spille, skjønte vi fort at det ikke hadde vært gjort lydprøver for kosertstart, men det var ikke noe tidspunkt å gjøre det på mest sannsynlig. Uansett så koste vi oss og det samme gjorde Postgirobygget. For de mista teksten og toner noen ganger. Ene gangen begynte vokalisten å le av at trommisen begynte å le, så de tok en Elvis. Trommisen spilte en helt annen sang fra elvis-repetoaret. Slik at vokalisten kunne komme til hektene og fullføre "Under Isen".
Resten av den uka var det å bare å slappe av før det ble fylla igjen på lørdagen. Denne gangen hadde jeg lært, nå hadde jeg spist og ikke tatt med så mye drikke. Jeg droppa six-packen og tok bare en halv liter rom istedenfor begge deler. Denne kvelden husker jeg mye bedre både på godt og vondt. Møtte kjentfolk fra ungdomskolen som jeg ikke hadde sett siden da. Det var hyggelig.
På søndagen var det på reisefot igjen, denne gangen opp tilbake til Narvik. Nå så var mamma med, hun ville se hvordan jeg bodde. Hun skulle bli noen dager, så jeg viste henne litt rundt på skolen og downtown Narvik. Tirsdagen gikk turen opp til fjellheisresturanten. Det var overskyet., men heldigvis var skyene mye høyere oppe.
Resten av den uka skulle jeg egentlig jobbe, men det ble utsatt til mandagen istedenfor. Jaja, tenkte jeg. Da får jeg finne på noe annet å gjøre imellom tida. Det endte med at jeg flikka litt på nettsida til Origo og rydda nede i lokalet til Radioen.
Har planer om å få flytta Tekniker'n inn i Radioens lokaler, men da må alt flyttes ut og lettvegger slåes ned. Hadde håpt på å få kroa opp og gå igjen til skolestart, men det ser ikke sånn ut. Men det er ett prosjekt som kommer til å vare høsten ut, pluss litt til.
Alt i alt har jeg fått gjort noe denne ferien, samtidig så rastløs at jeg gleder meg til jobb imorra tidlig.
God Sommer
Har de siste dagene begynt å sette meg inn hvordan man kan tjene penger på Adsense. Første inntrykket virker som om at dette kan bli penger av, men etterhvert som jeg leser om forskjellige erfaringere så blir sjansene til å tjene mye penger lett, rimelige små. Men en er nødt til å leve å håpet.
Selv har jeg lagt opp reklame på denne bloggen. Når man først har muligheten til å få en bi-inntekt, hvorfor ikke. Akkurat i denne bloggen har de lagt det opp til at en skal kunne administrere plasseringa på reklame boksene lett. MEN blir dette lettere, får vi ha full kontroll på annonsene som kommer opp?
På en annen nettside som jeg administrere for øyeblikket er origo.hin.no. Dette er en studentavis med egen nettavis. Siden Origo har egen server som drifter nettsida, har avisa ikke de faste kostnadene og utgiftene det ville ha vært ved å leie ett ekstern server. Men igjen så hadde Origo sluppet alle de problemene med å vedlikeholde serveren og fikse feil som oppstår. Siden Origo driftes av en gjeng studenter og disse studentene skiftes ut jevnlig, vil kunnskapene om hvordan nettsida er bygd opp være begrenset. Det jeg vil frem til er at nå har jeg brukt nærmere ett år på å finne ut hvordan nettsida er satt sammen. Har fått til endel, men det gjenstår fremdeles mye.
Men som sagt har jeg begynt å sette meg inn i hvordan Adsense er å bruke på nettsider. Jeg fant ut hvordan en får plassert en liten boks på nettsida, men det var bare fordi jeg bytta ut noe annet som sto der fra før og som ikke fungerte slik hensikten var. Det jeg har lyst til er å få til en av de store reklamene en finner fra google ads, aller helst lage egne reklamer som tjener inn de store pengene. Da kommer en tilbake til det med tid, studenter har som regel ikke tid til å sette seg ned å lete etter annonsører som er villig til å betale en reklame plass hvor det ikke er veldig mange treff per dag.
Dette fører tilbake til at en kan bare plassere en boks som skal inneholde reklame uten å tenke på å lete etter annonsører. Dette gjør at en studentavis kan gjøre det de alltid har gjort. Skrive om alt og ingenting, og ha det sinnsykt artig.
Hei og hopp, her er jeg. Etter noen år og prøvd å unngå bloggverdenen har jeg blitt truffet. Så da kan jeg prøve meg med dette herende opplegget.
Hva skal jeg skrive om?
Har egentlig ikke tenkt så mye over den saken, men regner vel med at det blir om smått og stort om det jeg opplever rundt meg.
Så ønsk meg lykke til!
Stian
