Oppskytning av Black Brant XII

På Andøya Rakettskytefelt(ARS) har det foregått en rakettkampanje fra NASA. De skal skyte opp en av de største sonderakettene som vi kan skyte fra Andøya, nemlig Black Brant 12. Den er normalt 15-17 meter lang og kan veie opp til 5,3 tonn. Og kan gå helt opp til 1500km. For å sette denne høyden i perspektiv så går den internasjonale romstasjonen på en høyde på ca 350km.

NASA kampanjen heter RENU og er en forkortelse for "Rocket Experiment for Neautral Upwelling", den skal måle plasa og den oppstrømningen som oppstår i cuspen. Ett problem som har blitt oppdaget de siste årene er at av og til får satellittene en minkning av hastighet, som medfører til at satellittene mister banehøyde. Til slutt entrer de atmosfæren og brenner opp.

De begynte telling 28 november og hadde utskytningsvindu frem til 12 desember, men etterhvert som tiden går så senker Principal Investegator (PI) kravene som er nødvendig for oppskytning. Når tellinga starter kan det være en smørbrødliste så lang som ett vondt år, hvor øverst står de viktigste kravene. På slutten kan det være noen få punkter igjen som er nødt til å være oppfylt.

Tellinga forgikk om natta sammen med en annen kampanje, ECOMA, som skal måle mikroskopisk støv i mesosfæren på 80-100km høyde. Vinduet var da mellom 0200 og 1100 pluss minus en time. Heldigvis kan de ikke skyte raketten avgårde med en gang, de har en nedtellingsprosedyre. Dermed kunne jeg sove noen timer til.

Jeg begynte først å møte tidlig opp på onsdagsmorran, dagen etter at VG3-elevene møtte uoppfordret. De møte da opp når nedtellinga begynte og etterhvert dro elevene før dagens økt var over. Men heldigvis ble det ikke skudd, selv om det var nesten når jeg hadde kommet på jobb. Da gikk det ett par dager med til å møte opp ekstremt tidlig og vente på skudd, vurderte nesten og ikke komme siden det var helg. Men kunne ikke svikte VG3-elevene, da ble det en edru helg. Det var ett klokt valg, for på søndags morran 0738 lokal tid gikk skuddet. Da hadde vi vært nede på T-2 minutter ett par ganger, så når de ikke stoppa for hold på T-2 minutt fikk samtlige fart på seg, nå skulle det skytes.

Og for ett skudd, hele området ble opplyst og der forsvant raketten opp i lufta. Ned dalte det masse brennende isoporbiter, som beskyttet raketten mot lav temperatur. Det ble målt 92dB i lydstyrke når Black Brant 12 forsvant fra rampen.

Fysikken i fokus

Det er mye fokus på å få flere elever til å velge realfag, for å støtte opp om det har NAROM opprettet en skolepakke som heter "Fysikken i Fokus"(FiF). Her får de som velger Fysikk2 mulighet til å komme til andøya og få noen begivenhetsrike dager med noen av de fremste professorene innenfor sitt fagfelt. Men dette gjelde kun for noen få vidergående skoler.

De som har avtaler med NAROM akkurat nå er Polarsirkelen, Fauske, Bodø, Bodin, Nannestad, Aust-lofoten, Sortland, Heggen, Finnfjordbotn, Tromsdalen og Kongsbakken vgs.

Nå før jul så driver vi med å gi populær vitenskaplig fordrag for naturfag-klassene på vg1 og fysikk1 og fysikk2.
Her er jeg med og gir en presentasjon av virksomheten på ARS\NAROM og ett mer vitenskaplig som heter "Raketter som verktøy i romforskningen".
Så da blir jeg Onkel Reisende Mac og besøker fire skoler iløpet av fire dager.

Rombaser i fremtiden

Fra jeg gikk i grunnskolen har jeg tenkt på hvordan man skal kunne bygge rombaser mer effektivt og tryggere. For det første så må jo reisverket og bygningsmassen bli transportert opp til f.eks månen som første base. Men veit vi at dette vil fungere? Det har blitt gjort forsøk på nittitallet med biosphere, men det de fant ut var at betongen opptok oksygen og de måtte tilslutt få tilført oksygen. Dette ble gjort når de hadde prøvd alle metoder for å få mer oksygen.

Så dermed kommer jeg tilbake med spørsmålet vil vi greie å bygge en månebase uten å tilføre oksygen fra moder jord? Nei, det tror ikke jeg. Derfor tror jeg at vi må få til en biosphere som er selvforsynt. Første steg er å bygge dette på land. Andre steg er å bygge en biosphere under vann. Dette vil da kunne simulere ett miljø som ikke er så lett å kunne gå ut fra. Og hvis det oppstår lekkasjer vil de som er med på dette eksprimentet kunne finne en løsning med de verktøyene som er tilgjengelig og samtidig kan de sende en beskjed om hjelp. Det å få hjelp relativt fort er mye mer rimeligere enn å sende opp en ny rakett som koster mange millioner med cash.

Når er det vi kan forvente oss å kunne bosette oss på månen? Det tror jeg ikke er så veldig lenge til. Så fort Virgin Galactic får opp romturismen og flere spaceports rundt omkring i verden så vil vi få ett hopp i teknologien. Slik var det med fly, men de siste 20-årene har det ikke vært noe teknologisk hopp. Man har heller gått tilbake til gammel teknologi og utbedret den. En har ikke turt å ta noen sjanser. Som Burt Rutan diskuterer på TED.

Med dette hoppet så tenker jeg at farten på farkostene vil gå betraktelig opp. Og dermed vil kostnaden og tiden det tar å komme seg til månen være mindre. På månen har romforskere funnet ut at det finnes vann rett under overflaten. Dette fant de ut ved å sende en sonde med stor fart rett inn i månen. Med vann kan en prøve å få til en biosphere og det vil lede til en rombase som er selvforsynt. Så det bringer meg tilbake til den undervannsbasen, hvis denne blir selvforsynt så kan enhver base som har tilgang på vann kunne bygges ut.

Næringslivsdagen 2010

Har vært så heldig at jeg fikk være med på næringslivsdagen 2010 gjennom NAROM. Denne gangen som representant for bedriften. Mens tidligere har jeg stått på den andre siden og spurt etter jobbmuligheter og hovedoppgaver. Så jeg visste hva som kom til å bli spurt om.



Dagen før hadde vi pakka bilen og reist fra Andenes. Med oss hadde vi med litt gadgets som vi bedriver tida med på skytefeltet. Dette var noen raketter henholdsvis en CanSat- og en student-rakett. Forskjellen på de to er hvor høyt de går, 1km og 10km. Og så hadde vi med oss ett ubemanna fly. Dette var ikke noe småtterier, flyet var 3-4 meter langt og bredt. Og kan ta opptil 10kg med nyttelast. Flyet kan gjøre litt forskjellige ting, slik som å ta bilde av kraftlinjer til å måle partikler i lufta.

Vi fikk satt opp standen på en relativt godt sted, siden vi var tidlig ute. Kunne vi si litt hvor vi ville stå. Så for å få plass til flyet plasserte vi oss i enden av glassgata.

Så var det den store dagen som mange av avgangsstudentene har sett frem til. For dette er dagen hvor de kan levere fra seg CVen og bli sett. For det er viktig at man blir sett av de bedriftene en har lyst å jobbe innenfor. Ellers så blir du en av de mange søkerne som havner i kanskje-bunken og vil etterhvert havne i søpla.

Det som er interessant å jobbe ute på oksebåsen er det varierte arbeidsoppgavene man for tildelt. Jeg som jobber innenfor NAROM får hele tiden kurs som jeg må forberede meg til enten forelesning eller lab. Og dette gir meg en stor nytte av den kunnskapen jeg har fått gjennom høyere utdanning. For det ikke alltid slik at de med rette fagkunnskapen er den rette for jobben. Det finnes personer som har utdannet seg innenfor data og jobber med mekanikk. Det er to helt forskjellige retninger. Men som ingeniør har du fått kunnskap om å slå opp og lære deg nye ting på egenhånd. Dette er den viktigste egenskapen bedrifter ser etter når de søker nye ansatte.

På skytefeltet trengs det allslags folk, for dette er en bedrift som ikke trenger å ha ett spesifikk fagfelt. Hvis det virker interessant ut, ta å send en mail eller ring og hør etter mulighetene aller helst sjekk hjemmesiden til ARS, der legges det ut nye stillinger etterhvert som behovet er der.

Så selv om du er usikker på om romindustrien ikke høres artig ut, så tar du feil. For det er nå romindustrien vil ta av. Nå nylig ble den første spaceporten åpnet i USA av Virgin Galactic, og de har også planer om å starte en spaceport i Kiruna, Sverige. Så Andøya Rakettskytefelt er ett springbrett ut i den stadig større romindustri. (Kilde:E24, AFP)

Ved hjelp av denne bloggen og kanskje ved å være på Næringslivsdagen i Narvik, kan jeg ha bidratt med å så ett frø for den neste generasjon rakettforskere.

Som avslutning på det hele var middagen som ble servert etter dagen var over meget god. Og på tur tilbake til Andenes fikk vi oppleve litt spenning i hverdagen, en brøytebil brant og stengte veien en times tid. Men vi kom frem til slutt.

Deilig høststorm

Etter stormen har herjet litt i sør-norge kom den nordover. Og det fikk noen bygningsarbeidere kjenne. For plutselig så flyr det masse isoporplater som er stablet inntil en husvegg ut mot havet og river over ende en del av gjerde rundt byggeplassen. Mens de arbeiderne løp rundt og samlet opp platene, kom det ett nytt lass flyende fra en annen stabel. Da syntes jeg det var greit at jeg satt inne på det varme kontoret. Men synd at jeg ikke fikk det på film.

Så etter fått i meg litt middag måtte jeg sjekke om det var noen høye bølger og prøve å ta bilder av det. Men oppdaget at det var lavvann og ikke så veldig mye bølger der jeg var.

For noen år siden så blåste asfalten av veien, og denne veistrekninga var opplyst med ett skilt som informerte om vind. Men så ikke ut som om at veien var stengt.

Tur til Måtind

Idag så tok Geir og jeg en tur opp til Måtind utenfor Andenes. Det er en topp som rager 397moh ifølge postkassa. Turen er henholds enkel å gå, men kan virke litt bratt i starten. De med kondisen i orden takler dette ypperlig.
En ting som kan være greit å ta med seg er noe å drikke, dette kom jeg på i den første bakken. Og det ikke er noen muligheter til å fylle underveis heller.
Brukte to timer opp til toppen og der ble vi møtt av ett bratt stup som gikk ut i havet. Det er spesielt å se noen hundre meter nedover.

Men det var en bra tur med godt vær.



Og jeg som har litt høydeskrekk, kjente det godt når jeg nærmet meg kanten.

En høst dag på Andenes

Måtte nesten ta og teste ut kameraet mitt, Canon EOS 550D. Og hva er ikke bedre enn en vakker høstdag.

Reisen til Istanbul og tilbake

Har faktisk glemt å legge ut en reise som jeg hadde ifjor til Tyrkia og da skreiv jeg litt, gjerne satt litt på kanten. For dette skulle publiseres i studentavisa Origo, format papir. 

Har fått den fine anledningen til å reise til Istanbul, Tyrkia, dekket av Høgskolen i Narvik. Hvorfor er jeg så heldig spør du om. Jo det skal jeg si deg, det er fordi det er meg. Neida, grunnen til at jeg drar ned til Istanbul er for å presentere en oppgave som jeg har sendte inn til en konferanse og fikk godkjent. Så her er jeg på reisefot og skal fortelle litt om det jeg har opplevd.

Penger inn, penger ut

Har akkurat kjøpt meg en ny bruktbil, Alfa Romeo 156, og er fornøyd med at jeg har greid å spare opp litt midler til det. For det er skummelt å få penger mellom hendene, det å gå fra et fattig studentliv til et arbeidsliv.
Håper jeg ikke bruker så mye mer penger nå frem til neste lønning.

Ikke bare har jeg kjøpt meg bil jeg har også fått meg ett speilreflekskamera, så skal jeg prøve å komme meg litt ut og ta noen flotte bilder av det som er i nærmiljøet samt lete etter geocacher.

Undervisninga starter snart

Nå begynner det å bli en stund siden sist innlegg, nesten en måneds tid siden. Iløpet av de ukene har det skjedde mye spennende på jobb. Har altså fått jobb som Elektronikkingeniør\lærer. Hovedfokuset er å ha undervisning for videregående elevene på VG3 Romteknologi i faget Telemetri. Uka som var var deres første uke her på andenes og da var det en lett oppstart slik det pleier å være. Hvor uka avsluttes med ett introseminar for vg3-elevene og første års studenter på høgskolen i narvik.
Introseminaret består av at de skal bli kjent med romvirksomheten og de mulighetene en har, samt pirre de til å fortsette løpet mot å ta en romrelatert utdanning.
Av de tingene jeg hjalp med under kurset var å lage en enkel elektromotor av batteri, ledning, skrue, magnet og binders. Endel sleit litt med å skjønne hvordan en skulle lage en motor, prinsippet er enkelt. Man bruker magnetfeltet. Jeg kunne sikkert ha sagt hvordan en skal sette den sammen, men det er ikke så artig. Mye mer artigere å se folk bruke hjernen litt.

Ellers så har det vært European Cansat competition og Nordic Teacher Space camp.

Flytting finner masse mansjit

Etter å ha levert masteroppgaven så har jeg fått meg arbeid på NAROM på Andenes. Denne jobben fikk jeg før  jeg var ferdig med utdannelsen. Av alle oss tre i klassen er det kun en som ikke har fått jobb enda, men det er kun tidspørsmål, siden de stillingene han har søkt på har vært mange gode søkere til.
Men tilbake til tema, flytting. Har de siste fem årene bodd på en 12kvm stor hybel. Det virker ikke så veldig stort ut, men når det er massevis av hyller så kan man stable i høyden. Itillegg er det det man har stående på klasserommet. Der også samler man opp masse dritt.

Hybelen før rydding

Hybelen etter rydding

Er nesten i mål!

7 juli skal jeg levere masteroppgava. Og det er ikke lenge til. Når oppgava er levert er en epoke i mitt liv over, nemlig studentlivet. Det har vært en artig tid, det å være student. Har fått gjort og opplevd masse de siste fem årene. Hadde innstillinga at jeg ikke skulle sitte inne på hybelen, men å være med på så mye som mulig uten at det går utover skolen. Når man først fikk en fot inne i studentmiljøet ble en fort spist hel. Men det gjorde ikke at jeg mista så veldig mye av skolen, en lærte å balansere på en veldig tynn line om når en skulle sette av tid til diverse ting. Når jeg nå for levert oppgava er jeg ikke langt unna fra å gå ut til normert tid. Mangler kun ett fag igjen, men det tar jeg i starten av august og denne gangen er jeg nødt til å stå. Har ikke noe distraksjon denne gangen  slik som studentavisa Origo. De to siste gangene jeg tok eksamen var det å sette avisa mye mer artigere.  Til sommeren har jeg ihvertfall mulighet til å sitte ute i sola å lese.

De to neste ukene kommer til å bli hektisk, har planer om å få skrivi ferdig rapporten før jeg drar hjem til Sandefjord neste helg, for å delta på 10 års reunion. Det er faktisk 10 år siden jeg gikk ut fra ungdomskolen. jeez, tida har gått fort. Det kommer til å bli artig å se igjen gamle klassekamerater. Når jeg kommer opp til Narvik igjen skal jeg ta en svipptur til Andenes for å skrive under leiekontrakt og få nøkler til leilighet. Jepp, jeg fikk jobb som faglærer på NAROM, Andøya Rakettskytefelt. Samtidig skal jeg lese korrektur på rapporten. Det kan bli artig for jeg føler ikke at jeg skriver helt riktig. Men det for være det samme, så lenge jeg for levert ett godt resultat.

Så jeg gleder meg til 7 juli da blir ett halvt år med arbeid fjernet fra mine skuldre og jeg kan slappe av. Om det blir i drosja eller stranda, veit jeg ikke enda. Men så lenge jeg får sol på kroppen er jeg fornøyd.

God sommer :D

Lekte meg litt i photoshop

Var på andøya denne uka og der tok jeg dette bildet med mobilen klokka halv elleve på kvelden.

Etter litt fikling i photoshop fikk jeg ut dette bilde

Første jobbintervjuet rettet mot utdanninga

Etter å blitt Bachelor i Romteknologi og holder på med Masterthesis innenfor Satellitteknologi er det på tide å få en jobb som innebefatter noe med romvirksomhet. Så hvorfor ikke søke seg til Andøya, der har de ett romsenter som holder på med mye interessant. Ikke bare raketter som blir sendt opp her. Det kan være artig å se en rakett bli skutt opp i ny og ne, men hva hjelper det når en ikke forstår resultatene og eksprimentene. NAROM som holder til på Andøya rakettskytefelt gir massevis av kurs til elever, studenter og lærerer om miljøet i rommet og hvordan dette påvirker oss.

Så det er det jeg skal prøve meg på, om jeg får jobben. Hvem skulle sett for seg at jeg skulle søke på en lærer-stilling.

Vel, nå sitter jeg her og venter på å bli kryssforhørt. Tror det blir artig, skal avholde en prøveforelesning på 10-12 minutter. Det er egentlig ganske vanskelig å få avgrensa seg til å forelese kun i ti minutt. For en veit ikke helt hvordan en skal legge det frem, om en skal ta overflatisk om ett emne eller gå mer i dybden. Men det tror jeg går bra uansett, har en følelse at de vil kun se hvordan vi er å forelese.

Akkurat nå så venter jeg og prøver å slå ihjel litt tid, derfor fant jeg ut at det var fint å skrive ett lite blogginnlegg. Skulle tatt med bilder, men glemte USB-kabelen igjen i Narvik. Urutinert av meg.

Plenfest og tradisjoner

De siste årene hvor jeg har bodd i Narvik har det vært tradisjon at utafor hybelhuset blir det avholdt en plenfest natt til 17. mai. Dette er ett godt arrangement som det kommer en del folk på. Her koser vi oss med grillmat, drikke og sosialt samvær.

Det har vært litt diskusjon på hvor lenge dette har vart. Noen mener at den har vart rundt 10 år, men det er vanskelig å finne ut av. For etter 5 år har de fleste blitt byttet ut og man får høre urbane myter på hvordan det har vært tidligere.

Men nå er jeg ferdig til sommeren og flytter fra Hus 13. Så blir det store spørsmålet om hvem er det som opprettholder tradisjonen?

Blir det deg?

Romforsker

Hvordan er det å være en romforsker og hva er det det egentlig går ut på?

Jo, det skal jeg si deg. Det er ikke som mange tror en som kan alt om det som skjer i universet. Det vi egentlig holder på med er å få elektriske kretser til å fungere i ekstreme forhold, om det skulle være i bane rundt månen eller mange tusen meter unne havoverflaten. 

Mye av det en lærer seg på dette studiet Satellitteknologi behøver ikke å bruke kun til romrelatert industri. For mange tenker at for kun jobb på Andøya Rakettskytefelt etter endt utdanning. Selv om det er noen som drar dit, får endel jobb utenfor sitt spesialiserte utdanning. Jobbmulighetene er egentlig ganske mange, det er bare kunnskapen til å formidle at du kan masse mer enn romfart som setter begrensinga.

Vi har mulighet til å jobbe i for eksempel offshore, maritime miljøer, elektronikk firmaer. Siden vi får utdannelse innenfor styresystemer, telekommunikasjon og elektronikk medfører det at vi har en utrolig allsidig utdanning, men som er rettet mot romfartmiljøet.

Satellitteknologi utdanninga tilbyr deg en sjanse til å bli en anerkjent forsker\student, for romfartmiljøet er ikke spesielt stort. Har selv vært på en internasjonal konferanse hvor jeg har presentert en prosjekt oppgave. Ikke en hovedoppgave, men en helt vanlig prosjektoppgave. Det nivået vi har på utdanninga ligger på internasjonalt nivå. 

Som VGnett har nevnt i sin artikkel om å finne sitt drømmestudium. Hvem er det som ikke har tittet opp mot stjernene og drømt seg opp dit.

Barcelona

Tidligere i vinter bestemte Håvard, Raymond, Wenche og jeg at vi skulle få oss en ferietur i den andre uka i påskeferien. Dermed sagt og gjort.

Tar forbehold om dårlig setningsoppbygning, mye av teksten er skrevet etter ett par pils.

Narvik - Kristiansand

Det å kjøre drosje kan være ganske så artig til tider, for det kommer så sinnsykt mye rart ut av munnen på folk.

Her om dagen fikk jeg en tur som jeg trodde kom til å forløpe som vanlig, til nærmeste vannhull. Ut kommer det en person i kjortel og sekk. Personen setter seg inn i forsete med sekken på. Jeg sier til personen at det er en fordel at sekken blir tatt av før man setter seg inn i bilen. Tar seg av sekken og slenger den i baksete. Den sekken virker mistenkelig lett.

Når jeg spør hvor personen skal, sies det "Kristiansand". Jeg spør om det er kødd. Nei, personen er dønn seriøs. Vil til Kristiansand nå. Javel, tenker jeg. "Veit du hvor langt det er til Kristiansand? Det er minst 30 timer." sier jeg til personen. Fremdeles vil personen til Krisitansand. "Okay, hvordan skal du betale turen? Dette blir ikke billig." spør jeg. Nå drar personen frem ett LO-medlemskort. Det har sikkert sine fordeler, men det tror jeg ikke dekker å betale en taxiregning.

Hallo, hvordan kan folk tro at dette går? Det hadde sikkert vært en bra tur, hvis man hadde noen garanti på at man fikk betalt for turen og ikke endt opp på vidda rævpult.

På tide å få frem bilen kanskje?

Det er blitt en stund siden sist innlegg, grunnen til det er at tida plutselig gikk så fort. Det har vært mye aktivitet på skolen som har gjort meg litt sliten.

Her for noen uker siden fant jeg ut at det kanskje var på tide å grave frem bilen.

Bilen min er den til venstre under snøhaugen.

Etter en kveld med quiz og litt øl fant jeg ut at jeg skulle fjerne litt snø fra taket på bilen. Dermed tok jeg spaden og fjerna litt snø. Fant vel ut at det lå rundt en halvmeter med snø på taket.

Jeg tok å fjerna snøen som lå på taket og panseret og venta ett par dager, før jeg fikk lyst til å fortsette med å grave frem bilen. Men fikk gjort det til slutt.

Det var ikke så mye snø rundt bilen, bare rundt en meter. Så når jeg skulle få flytta bilen til ett annet sted på parkeringa som var måkt, ble jeg skuffa. Bilen ville ikke starte, doh.
Men jeg har ihvertfall fått gravd frem bilen i det minste.

Snart er det påske. Det blir deilig med to uker vekk fra skolen. Spesielt andre uka, da blir det tur ned til Barcelona.

Rare Januar

Januar i Narvik har vært en spesiell opplevelse. Normalt så pleier det å være ett par deilige minusgrader og snø, men i år så har det vært minimalt med snø og det har vekslet mellom plussgrader og minusgrader. Aller verst var det når temperaturen lå rundt null grader. Det førte til at det ble nullføre på veien og det er ikke direkte artig. Jeg kjørte drosje en helg, det var den samme helga hvor rombaksveien ble stengt pga av glatt føre og ett par titalls biler hadde havnet utfor veien. Nå jeg var ferdig med den jobbhelga hadde jeg unngått skader på drosja. Sånn har det vært igjennom hele januar. Helt på slutten så kom det en liten storm mot oss og det førte til plussgrader og jeg fikk skikkelig østlandsk høstfølelse når jeg gikk nedover mot skolen. Når jeg dro fra skolen på kvelden hadde det snødd og der var vinterfølelsen igjen. Det er bedre med snø på bakken når det er mørkt ute. Alt blir så mye lysere. To dager seinere var temperaturen 16 minusgrader og vind. Jeg prøvde meg å trene tidlig da, så jeg var oppe på treningsenteret og tittet utover fjorden. Der så jeg at det røyk fra fjorden, utrolig artig å se det skje.

Nok om været, nå har jeg også fått startet på min hovedoppgave, hvor jeg skal få til å utlede en estimator som er nøyaktig nok til å bestemme posisjon og retning over tid. Dette gleder jeg meg veldig til å få gjennomført. Har holdt på med samme type oppgave tidligere, men da har jeg prøvd å visualisere bevegelsene til en gjenstand i sanntid på pc-skjermen. Planen er å få levert hovedoppgava 7 juli 2010, når jeg får levert den har jeg graden Master i Teknologi, fordypning satellitteknologi.

Her om dagen bestemte jeg meg for å ta frem bassgitaren og lære meg en ny sang. Det er lenge siden jeg holdt på med bassgitaren. Så jeg tok en lett sang, Paper Planes [DFA Remix] by M.I.A. Den inneholdt 4 forskjellige grep, så gikk halvt minutt før jeg hadde lært meg den skikkelig etter beaten. Der satt jeg da i ti minutter og klimpra på strengene. Etter ti minutter merka jeg at langfingeren begynte å bli litt slitt, det gikk ikke lang tid før jeg fikk en vannblemme. Men kan ikke sånt stoppe meg, det er en del av herdningsprosessen. Kan ikke si at jeg er så veldig dyktig, kan to tre sanger så vidt. Mtp. at jeg kjøpte bassgitaren på impuls for halvannet år siden så gjør jeg det veldig bra.

Nå er det helg og fest. Hvordan utfallet blir idag, veit kun de heldige :P

Preikas =)

Jula som var

Tenkte at det var på tide å skrive litt igjen i bloggen. Så da tenkte jeg å fortelle litt om hvordan jula mi har vært.

De siste par ukene før juleferien offisielt tredde igang, følte jeg neste at jeg bodde på skolen. Hadde en rapport som skulle inn pluss det å lese til eksamen. Når jeg var ferdig med eksamen hadde jeg 24 timer å rydde hybelen og vaske. Når en nesten ikke har vært innom døra og hilst på senga så trengtes det.

Vel, så var tida kommet for å reise. Setter meg på flybussen til normal tid, og da kommer jeg på at jeg skal sjekke hvordan det ligger an med flyene fra Evenes. Jeg har en sånn flaks at på 75% av flyavgangene så skjer det ett eller annet som gjør at det blir forsinkelser. Denne gangen var det flere forsinka fly som gjorde at det forplantet seg videre gjennom dagen. Flyet var bare 1 time og 55 minutter forsinka, det som er når flyet blir 2 timer forsinka har man rettigheter på forpleining dvs gratis mat. Heldigvis har jeg opplevd dette før slik at jeg satte inn en liten buffersone slik at jeg ville rekke siste toget som gikk mot Sandefjord fra Gardermoen. Dermed kom jeg meg trygt hjem.

Jeg kom hjem halv to natt til søndag, da var selvfølgelig endel av gjengen ute og drakk. Hvis jeg hadde rukket det planlagte toget hadde jeg tenkt å ta meg en øl sammen med de, men neida. Når brodern kom seg sjanglanes hjem var han i dansehumør. Han prøvde tilogmed å by opp til dans med mamma.

Søndagen var det å samle seg over en kaffe på cafeen og høre gårdagens rapport. Der ble vi sittanes til seint, for etterhvert dukka det opp folk og noen dro igjen. Så det rullerte litt.

Mandagen var det på tide å handle julegaver, og selvfølgelig ble det en liten kaffe også. Men på kvelden fant vi ut at vi skulle se film. Det ble da Avatar. Den var helt sinnsykt genial. Historien og effektene fenga meg skikkelig. Det er absolutt en film som er obligatorisk å se.

Etterhvert som dagene går blir det mye kaffe og mannsjiitprat. En greier ikke å skille dagene helt fra hverandre. Lenge leve facebook oppdateringer.

På lillejuleaften fant jeg ute at jeg skulle besøke fatter og se hvordan han har fått det. Det var egentlig ganske hyggelig besøk det. Leiligheten var sentralt og akkurat passe størrelse for han.

På selve julaften prøvde jeg på veldig mange år å gå frivillig i julegudstjeneste. Så vi tropper opp 5-10 minutter for det starter og oppdager at det er stappfullt. Vi kunne få stå, men det droppa vi etter litt diskusjon. Tidligere år har de andre dratt litt tidligere og jeg har ikke akkurat vært så veldig våken da. Men siden det var klokka 1500 så kunne jeg henge med, men slik tenkte resten av byen også. Da var det å komme seg hjem til julemiddagen og pakker.

Første juledag begynte det å snø helt sinnsykt, men det stopper ikke en god fest. Vi gutta satte oss ned og spilte poker og hadde med oss øl og andre leskende drikker. Etterhvert som vi ble fullere hadde enkelte problemer med å fokusere på kortspillinga. Når klokka nærma seg midnatt begynte maset om å dra ut, så dermed begynte jeg å spille usett og all-in. Det tok litt lengre tid enn jeg forventa, men til slutt så røyk jeg ut på tredjeplass. Når vi kom oss ut oppdaga vi hvor mye det egentlig hadde snødd og det var ikke lite. Det var cirka en knehøyde med snø. Men vi fikk akt oss ned til byen og sjekka utelivet, den dagen var det ikke så veldig fullt. På veien hjem måtte jeg ha den obligatoriske fyllekebaben på Perfect Pizza.

Når jeg sto opp andre juledag hadde det kommet mye snø som bildet viser. Leilighet er i kjeller så det kan virke som om det har kommet ekstremt mye snø, men det er bare mye snø.

Andre Juledag ble det til at vi samlet oss en gjeng på gutterommet og pilsa, frem til ettermiddagen visste vi ikke helt hvor vi skulle vorse men ute det skulle vi. Dermed hjemme hos ho mor. Når vi tok maxien ned til til sentrum tok taxisjåføren en liten spøk på de som satt helt bakerst. Han sa at det var noen som hadde spydd i sete. Du skulle sett det ble stille bak der, når de gikk av så de etter flekker på klærna. Jeg måtte si at han bare kødda, de ble ikke akkurat så veldig blide. Men artig var det.

Ute på byen var det stappfullt som forventa. Enda godt at vi kom oss ut før tolv. På det ene utestedet slapp de ikke inn flere folk etter tolv. Det er lenge siden jeg har møtt på så mange tidligere ungdomskolekamerater på en gang. Det var veldig hyggelig og artig å finne ut hva de bedriver tida med.

Tredje juledag var det planlagt sverigetur med Color Line. Det var tur\retur fyllekalas. Enkelte hadde ikke blitt edru enda fra dagen før og ville ha seg en pils for å reparere. På veien bort satte vi oss i baren i ett fint lite hjørne, lengst muig unna folk. For vi skulle drikke på en søndag. Det var noen som spurte ved siden av oss om vi kunne dempe oss litt. Da snur Kenneth seg og sier at vi skal ha det artig og feire bursdagen til HP. Da ble hun litt snurt og det gikk ikke lange tida før de forsvant. Det gikk den ene øla etter den andre og det ble tatt noen runder med Kamikaze. Så kom han ene bartenderen bort til oss bare for å sjekke tilstanden. Da tok han ett genialt triks, "hvor mange fingre ser du". Det trikset skal jeg ikke avsløre for det har jeg tenkt til å bruke selv.

Når vi går i land i sverige er humøret på topp og sangstemmen likeså. Før vi gikk av båten tok vi å sang en egenlaga sang om gjengen. Dermed var også sangstemmen. Når vi går nedover landgangen hører vi en sandefjord-sang og OL-floka pluss litt til. Utafor strømstad-terminalen filmer jeg en liten snutt.

Dette holder de på med hele veien opp landgangen og mens vi venter i køen til resturanten. I resturanten var det buffe, Dvs mat og øl i de mengder du orker. Jeg hadde tatt det relativt rolig så nå skulle jeg prøve å ta igjen de andre i øldrikkinga. Vi fikk oss ett fint bord i ett hjørne, men vi var ikke direkte stille av oss. Når jeg gikk bort for å hente mer øl hørte jeg de andre svært tydelig, og øla sto midt i lokalet. Så der satt vi å diskuterte hvor gamle de forskjellige jentene var og alt det der, foreldrene satt selvfølgelig der også.

Når vi skulle i land igjen ser jeg at det er en haug med folk som står å venter ved utgangen, etterhvert oppdager jeg at det er personalet som står der å tripper. Vi var visst litt seine ut fra baren, tydeligvis. Siden vi alle var så godt i farta gikk vi til nærmeste bar. Når vi kom inn dit var det en håndfull personer, det førte til en trippling av personer. Vi sang og lagde liv, så mye at de måtte skru opp musikk for å overdøve oss. Etterhvert så dukka det opp flere folk i lokalet og planen til bartenderen var å stenge tolv, men den gang ei. Etterhvert følte jeg at senga ropte etter meg og jeg tok kveld etter en meget suksessrik dag.

Dagen derpå var formen utrolig nok überbra, det hadde ikke jeg trodd etter en tredagers. Den dagen der så tok alle det veldig rolig og vi dro på kino for å se Sherlock Holmes. Det ble en veldig bra film. Var litt skeptisk når jeg så traileren.

Så på tirsdagen gikk jeg ned til byen og nøyd sola i ansiktet, tidligere hadde jeg sovet for lenge ellers så var det overskyet. Jeg kjente at sola varmet sjelen mens jeg gikk. Utpå kvelden ble det pizza og film. Det var utrolig hyggelig. Vi var eng gjeng som bare var der og sløva, for mot slutten brukte vi tida til å svare på quiz spørsmål.

Til onsdagen hadde vi planlagt å se avatar 3D, siden jeg allerede hadde sett avatar i normal form kunne jeg fokusere på detaljene og få en skikkelig følelse av at ting kom ut av skjermen. Den i filmen i 3D var helt awesome, overgår alt jeg har sett tidligere.

Der nærmer vi oss slutten på 2009 og har kun nyttårfesten igjen. Vi tok å samla oss en liten gjeng hos kenneth før vi dro videre til Solveig og Ida. Og på nyttår så har man på seg dress og fin skoa. Dette medførte til at det var ekstremt glatt for noen. Kenneth greide å ødelegge sålen på den ene skoen. Som resulterte i at han gikk i sokkelesten ned til sentrum, men heldigvis så skulle vi innom Bønna og hente øl. Vi hadde lagret litt hos han siden vi skulle ta toget til Torp. For det hadde blitt sjekket at det gikk tog da. Når vi kom til stasjonen gikk neste tog halv tolv neste dag. Ja da sto vi der da. Vi hadde ikke så mye annet valg enn å få tak i maxitaxi.

Vi kom oss frem og da begynte vi å drikke skikkelig, vel enkelte av oss. Jeg gikk hvert tiende minutt og snøt meg. Var så sinnsykt forskjøla at det gikk sakte med drikkinga. Hadde så sinnsykt lyst til å bli full, men hodet ville ikke. Klokka nærma seg midnatt og vi skulle skyte opp fyrverkeri. Det gikk rimelig smertefritt en stund, helt til ene batteriet velta og skjøt rundt seg. Da var det bare å trekke seg tilbake, i etterkant fikk jeg vite at Kenneth fikk en kule i hånda. Han bare kjente at det ble varmt mellom champagnen og hånda også sa det bang. Heldigvis ble det ikke nor alvorlig.

Etter nyttårsaften var de andre ikke i det samme drikkehumøret. Så dermed tok vi det med ro, det ble film titting og neste dag ble det spilt litt Alias.

Da var denne ferien hjemme over og jeg satte kursen opp mot Narvik igjen. Når jeg ankommer Gardermoen så har jeg beregna meg god tid, just in case det skulle skje noe med toget. Utrolig nok så var det i rute. Men det var ikke flyene på Gardermoen, hørte i ett sett at det var forsinkelser grunnet seint ankommet fly. Så det var bare å sette seg ned og lese en god bok. Flyet mitt ble ikke overraskende forsinka, det brydde meg egentlig ikke så mye for jeg visste at det ikke kom til å bli ett problem å komme seg til Narvik. Bussen ville ikke dratt hvis det var ett fly på vei. Etterhvert så ble det oppgitt en forsinkelse på 1 time og 50 minutter. Da håpte jeg på at det kom til å bli ti minutter forsinka til. Da hadde det blitt gratis mat, men nei da. De fikk tak i ett fly som egentlig skulle til Stockholm siden det flyet vi egentlig skulle ha hadde problemer med hydralikkpumpa. Så dermed ble flyet bare 1 time og 30 minutter forsinka når vi landa på evenes. Det var en del kjentfolk som tok det samme flyet, når vi kom oss til Narvik tok vi en pils. Det var godt.

Slik var da altså juleferien min, jeg fikk lada opp batteriene og er dermed klar til å starte på siste innspurt og det er å fullføre hovedoppgaven.

Thank you and good night ;)