Etter en hektisk høst med massevis aktivitet og en oppskytning av Black Brant XII var det endelig ferie. Så var det bare å sette seg på fly mot sørlige strøk, bare en liten pitstop i Trondheim noen timer. Istedenfor å vente på Værnes i fem timer satte jeg meg på buss inn til Trondheim sentrum, og tok meg noe spise og kaffe. Der hadde jeg avtalt med HP og Bønna å møtes.
Seinere på kvelden havnet jeg til slutt nede i hjembyen Sandefjord.
Klikk inn på posten for å lese mer.
Det var deilig å komme hjem og kunne slappe av og slippe å tenke på å stå opp altfor tidlig. Hvis det ikke var det at man måtte ut døra av og til, og bil tilgjengelig ble det fort en kald fornøyelse. Gikk ned til sentrum og da var jeg sikker på at lårene kom til å knekke som isflak.
Julefeiringa gikk som normalt og alt var velstand. Det som mer artig var tur-retur med svenskebåten. Vi feira Hp sin bursdag, som var dagen før. Men istedenfor å drikke etter 2. juledag tok vi pause en dag. Dermed kunne vi starte tidligere. De første møtte opp hos Hagstrøm Pianobar kl:13.30, og det var Tommy, Jim og meg, men der møtte vi en stengt dør og åpen garasje. Så da satte vi oss til rette og spretta ølen mens vi satt og venta på at Hagstrøm skulle komme tilbake, som ikke brukte så lang tid. Etterhvert så var stemmninga på topp og folk strømte til og allsangen var igang. Men siden vi hadde bestillte og kjøpt billetter til halvfem båten måtte vi dra avsted når stemmninga var på topp.
Når vi kom oss på båten var det rett opp på buffen og få seg en matbit og gratis pissøl, men dog gratis. Når de fleste var lei av ølen gikk vi over til baren for å kjøpe litt Captain Cola og Kamikaze og diverse. Når vi etterhvert ankom Strømstad var det bare å gå av båten først og ut på svensk jord. Der ute oppdaget Nau bobilen til Jensen og da måtte han showe litt, før det bar inn på båten igjen. Der inne kapret vi oss ett stort hjørne og kunne herje fritt. For de andre passasjerene ombord var langt unna det støynivået vi var på. Når båtturen tar 2 timer blir det en del turer bort i baren. Så når vi ankom norsk landjord var vi klare for byen, enkelte ville på James Clark og andre Dråpen så det endte med at vi ble splitta. Etter ett par runder på James tenkte jeg at jeg skulle sjekke livet på Dråpen, når jeg kom dit så jeg ingen kjente, men liv var det. Så da tok jeg kvelden og når jeg kom hjem satte jeg meg ned og redigerte litt på opptaket av "Tur-Retur med ferja" som jeg hadde gjort med telefonen på vorspielet.
Ett par dager etterpå var det klart for hyttetur på Haukeli, Vågslivannet. Da dro vi ni stykker opp 30 desember og skulle gjøre istand nyttårsmiddag til de åtte som kom dagen etter. På hytta fantes det en stamp, men ved forrige hyttebesøk hadde noen glemt å skru av vannet på utekranen og det var frosset pluss det var minst en halvmeter tjukk is i stampen. Etter noen timer med hårføner ga Henrik opp det forsøket. Våknet relativt tidlig og fikk laget noen baconomeletter. Før det bar ut i snøen for å teste akeskillza. Når jeg var lei så var det å sprette øla.
Etterhvert så begynte dagens gjester å ankomme, da var koldtbordet påbegynt og dandert av kjøkkensjefen Wenche. Når de fløtegratinerte potetene var ferdig var det bare å begynne fråtseriet. Selv om alle spiste til de ikke orket mer, så så det ikke ut som om at det var tatt noe i det hele tatt. Når alle tar med litt hver så blir det møe mat. Var så mett at det nesten ikke var plass til alkohol i magan. Plutselig var 2010 over og vi steg over til 2011. Det ble sprettet musserende vin og fyrverkeri ble fyrt av, klemmer og gratulasjoner ble delt ut. Og da hadde vi fyrt stampen i ca tolv timer, fremdeles var det litt is i bunnen. Men det var over kroppstemperatur på sittebenken, da stampet 8 personer seg ned i en firemanns stamp. Det var selvfølgelig ikke plass til alle 8, så det ble bygd i høyden. Det var flere som ville, men måtte vente på ledig slot. Natten fortsatte helt frem til sola stod opp for enkelte.
Etter en strålende nyttårsfeiring var det klart for å reise opp til Andenes, med par mellomlandinger. Ett eller annet sted på veien forsvant bagasjen, men heldigvis dukket den opp igjen dagen derpå.
Og dette var min juleferie hjemme i Sandefjord.
-Takk for det gamle og velkommen til det nye-
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar