1st Cubesat workshop in Europe

Gjennom jobben i NAROM er jeg så heldig at jeg får lov til å dra på konferanser som er nyttig å få med seg og om en har anledning til det. NAROM har fått ansvar får og holde oppe det norske studentsatellitt programmet, ANSAT. I dette så fungerer jeg som teknisk koordinator for ANSAT.
I ANSAT er det planlagt tre studensatellitter med siste oppskytning i 2014. De som er med er Høgskolen i Narvik(HiNCube), Universitet i Oslo (CubeSTAR) og NTNU(NUTS).

Så i Roma skal jeg da på konferanse innenfor CubeSat, dette er den første cubesat konferansen i Europa. Cubesat er en liten satellitt som er innenfor 10x10x10cm. Dette blir en ”dagbok” for hva som skjer\skjedd hver dag.


Dro fra Andenes fredags morran for å dra litt tidlig og kunne i sammeslengen få til ett møte med en hovedoppgave gruppe fra HIST som holder på med CanSat. Og deretter dro jeg hjem til Sandefjord før turen gikk videre til Roma på søndagen.
Gjennom tidene har jeg kommet borti de merkeligste situasjoner under reise, dette burde ikke bli noe annerledes, trodde jeg.



Dag1: Tur fra Torp til Kastrup gikk smertefritt. Ved ankomst var ikke gaten til Roma satt opp enda, dermed hadde jeg halvannen time å se litt rundt på flyplassen. Det var faktisk første gangen jeg fikk tid til å slentre rundt på Kastrup. Det var mye artig å se, likte spesielt superbilene. Det var ett lodderi hvor man kunne vinne en bil av typen Porche, Ferrari og Lamborginih. Men følte ikke for å ta lodd, selv om de trekker en vinner hver måned og det var 8 måneder siden sist en nordmann vant. Pluss at det var en stand som promoterte Jægermeister. Etter hvert dukket det opp en gate til roma-flyet. Ved gaten kom jeg i prat med en automasjons ingeniør fra Danmark. Og selvfølgelig måtte det skje noe med flyets tidsplan. Broa som koples til flyet ville ikke fungere og de var nødt til å skaffe en mobil trapp. Slik at vi kunne komme om bord. Det endte med at flyet ble forsinket med 20min. Under landing la jeg merke til ett fly som lå paralelt med flyet som jeg satt på. Da trodde jeg det landet på en annen flyplass, men det var visstnok naborullebanen. Flyplassen i roma var svær, brukte vel ti minutter fra vi landet til vi var ved gaten. Planen min var å ta toget frem til hotellet. Ble stoppet en gang av en taxi-fetcher, men jeg gikk bare videre. Jeg fant ut at kontanter kunne være en fin ting. Dermed satte jeg kortet inn en minibank og venta og venta. Når det gikk litt lengre tid enn jeg er vant med begynte jeg å bli en smule nervøs. Og det dukket opp en taxi-fetcher, og han virket litt hyggelig. Han prøvde å hjelpe meg og til slutt gikk det igjennom. Måtte bare vente litt. Da hadde han meg på kroken og jeg gikk for en shuttle taxi, sammen med flere andre. Kostet bare €30,- og denne gangen fikk jeg kvittering og fast pris. Kjøremønsteret til italiernene var skremmende. Var bare en nestenkollisjon som jeg fikk med meg. Men jeg fikk i hvert fall sett byen når det var mørkt.
Vel fremme på Grand hotell Ritz fikk jeg sjekket inn og jeg fant rommet, etter litt leiting. Det rommet jeg fikk var ikke plassert i en fornuftig rekkefølge iforhold til de andre rommene. Og jeg måtte finne meg noe mat klokka var litt over ni på kvelden. I resepsjonen sa de det fantes en ristorante rundt hjørne, men den var stengt. Så jeg måtte vandre litt, borti gata fant jeg en liten pizzeria. Der bestilte jeg meg en calzone med kremost, bacon og mozzarella, og en beck. Men fikk heiniken. Var altfor mye kremost i calzonen.

Dag2: Startet dagen tidlig med frokost halv ni og jeg forsvant ut fra hotellet rett før ni. Da var det bare å komme seg ned mot sentrum. Enveis billett kostet €1 og dagspass som jeg gikk for kostet €4. Da kunne jeg ta tog til jeg stupte den dagen. Men jeg tok metro fra Euclide til Termini, hvor jeg gikk nedover gata mot Colosseum og Traiano. Det er utrolig deilig å gå gatelangs og se på alle de andre som stresser med trillekofferter og gud vet hva. På turen nedover tenkte jeg skulle se etter Starbucks. Da kunne jeg ta meg en kaffe og sjekke jobbmail. Kommer ned til gata hvor vi kan se Colosseum, Foro Traiano og ruinene fra antikken. Har sett colosseum før på nært hold så jeg gikk mot foro traiano for der måtte det være fint så tidlig på dagen. Det er tilnærmet ingen personer i stortrappa opp mot den svære statuen av en hest og en fyr. Der opp blir jeg spurt om jeg kan ta bilder av folk. Ja, selvfølgelig kunne jeg det. Når jeg kommer opp på terrassen og i sola, kjente jeg at det ble skikkelig deilig. Nesten som en nordnorsk sommerdag. Sto der oppe og nøyt utsikten. Hadde muligheten til å komme enda høyere opp, men det kostet €8. Selv om det fristet, så gadd jeg ikke det. Etter hvert ble jeg nesten nødt til å bevege på meg. Dermed gikk jeg opp mot termini igjen, bare i en annen gate. På vei oppover gikk jeg forbi en turistinformasjon. Der ble jeg nødt til å høre om det fantes Starbucks i området. Og det gjorde det altså ikke. Da måtte jeg tilbake til hotellet for å få sendt av gårde litt dokumenter og sjekka mailen. Grunnen til at jeg ikke gjorde det på hotellet litt tidligere var at det koster €7 per time eller €24 for 24 timer. Fikk unna litt arbeid og lysten på lunsj var veldig påtrengende. Tok toget til Flamino og gikk litt rundt der før jeg støtte på elva. Gikk over en bro, gikk langs elva og gikk en annen bro tilbake. Og plutselig var jeg tilbake på Flamino og da hadde jeg bestemt meg for å gå innom første snackbaren jeg fant. Fikk mat to go og fant meg en passende trapp hvor jeg kunne se på alle folkene. Når maten var oppspist, var kaffe neste punkt på agendaen. I sydligere strøk så er ikke kaffe som normal norsk sort kaffe, det er espresso shot. Det var enda noen timer igjen til konferansen skulle starte med registreing og coktails. Da var det avslappning i parken. Utrolig digg og sette seg ned og høre fulgekvitring over bilstøyen i det fjerne.
Det var satt opp buss til konferansen og ifølge tidsplanen skulle den være inærheten ved Euclide station kvart på seks. Da stilte alle som skulle til konferansen som bodde ved Ritz eller Regent seg på ett hjørne som så fornuftig ut. Klokka passert fem på seks og flere begynte å lure på om vi sto på riktig plass. Imens vi sto der kjørte det en rutebuss forbi som tok en krappere sving enn det var plass til og skrapte borti en bil som sto elendig parkert. Bussen rygga litt og kjørte videre som om ingenting hadde skjedd. Bussen våres kom etter hvert og prøvde å stille seg slik at den ikke hindret trafikken for mye. Vi kom oss bort til konferansesenteret og fikk utdelt navneskilt og godtepose. Da var det bare å finne ut hvem folkene var. Fra norge så var det fem fra UIO, en fra NTNU og en fra HiN og meg da. Og coktailen var litt sprudlevann som jeg rakk å ta to glass av før det var tomt og vi ble skipet tilbake til hotellet. Der skulle vi prøve ristoranten som lå par skritt unna hotellet. Fant ut når vi fikk menyen og skulle bestille at de var tom for pizza, det burde ikke gå ann å gå tom for pizza. Da bestilte vi oss pastarett. Den jeg og tre andre fikk var lunken, jeg hadde spist den opp hvis det ikke var noen av de andre som klagde. Da fikk vi en ny en og den var godt krydret med salt og pepper iforhold til den forrige. Ting tok så lang tid at vi ga opp å bestille en ny runde med øl, for det kom aldri. Prøvde å finne en bar, men det var ikke lett. Fant heller en kebabsjappe som virka mer fristende, for noen var enda sultne. Men det ble ikke noe av og det ble en kollektiv stemning for å dra tilbake til hotellet.
Og iløpet av dagen hadde jeg tatt bilder for andre i hvert fall fem ganger. Sikkert fire ganger flere enn jeg har blitt spurt i Norge på ett år.

Dag3: Det var tidlig å stå opp, men er man på konferanse så er man på konferanse. I dag skulle programmet starte klokka 0900 med åpningssermoni og mangfoldige taler. Det gikk nesten en time før vi fikk startet. Og da snakket en del av talerene på italiensk som vi ikke skjønte bæret av. Han ene hadde til og med fått oversatt talen sin til engelsk som hadde blitt utdelt på forhånd. Men hva hjelper det når han blir engasjert og snakker utenfor talen. Når talene var ferdig var programmet forskjøvet med tre timer. Det hadde tatt dobbel så lang tid enn forventet. Noe som medførte en del stress for dem med tekniske fordrag og som denne konferansen egentlig handler om, det å veksle erfaringer og synspunkt om cubesat. Når dagen nærmet seg slutten var en del av fordragene kuttet ut eller flyttet og vi ble ferdig med dagens dont halvtime før planlagt tid. Men det var fordi poster session og reception ble kraftig kuttet ned til å vandre litt slik som kaffepausene. Btw kaffe, i termosene som sto fremme var det espresso, slik at enkelte som er vant med sort kaffe fikk seg en overraskelse første gangen. Vel tilbake på hotellet skulle vi få i oss litt mat og gjerne mer og bedre mat enn gårsdagens skuffelse. Det medførte til en liten vandring hvor jeg anbefalte Alex, gatekjøkkenet jeg var på første kvelden. Denne gangen skulle det bestilles skikkelig italiensk pizza. Når jeg kom inn døra gjenkjente de meg igjen og jeg tok med meg hele den norske delegasjonen. Vi skulle ha pizza og stor øl. Når vi hadde fått øl på bordet og bestillingen var sendt i ovnen, sto det noen kjente ansikt i vinduet. Det var flere fra konferansen som også så etter andre spisesteder, så da fylte vi hele lokalet med øltørste satellitt-ingeniører. Det satt to andre lokale der, men de plutselig forsvant. Så dette blir nok stamplassen når det ikke er noe annet på planen. For stemninga var på topp, serveringa ypperlig. Samt at det ble delt ut kaker. Så innehaverne satte nok pris på at omsetninga ble skutt igjennom taket denne dagen.

Dag4: Konferansen dag nummer to startet litt bedre, det var ikke så mange som skulle holde foredrag før technical session starter. Men punktlighet fantes ikke, ble vel en kvarter forsinka før vi fikk startet opp med første foredrag om ”Ti år siden UNISAT ble skutt opp fra DNEPR”. Mye interessant som ble nevnt opp igjennom dagen. Noen av temaene var bakkestasjoner, styresystemer og romsøppel. Selv om enkelte kunne ha sett igjennom presentasjonen sin etter feil. Noe jeg hengte meg opp i var en inklinasjon som ikke stemte med det som ble sagt. Når man har en inklinasjon på 23 grader blir det ikke en polar solsynkron bane. En polar bane ligger rundt 90 grader. Eneste grunnen til at det ikke ble forsinket med flere timer var at ikke alle som sto på planen presenterte. På kvelden var det ut på gallamiddag. Da var det bare å få på seg dressen og komme seg til restauranten. Der fikk vi spandert en veldig fin middag. Jeg valgte å sette meg ett annet sted slik at det ikke ble ett norsk bord. Man er nødt til å mingle litt. Så da endte jeg opp med Jordi fra Calpolhy, Kumpar fra Montana, Brandon fra Vermont, samt en fra Fly-mate. Fly-mate lager en ny type POD som har en motor som skyter ut Cubene i ønsket hastighet. Hørte mange artige historier relatert cubesat og andre ting, slik som at C. Brandon lagde bryllupskaka til Dennis Hopper. Og den kaka så god ut. Det gjorde også all maten som kom på bordet. Først en forrett av tomat og en type ost, deretter pasta med kjøtt, på tredje retten var det pasta med fisk, når vi begynte å bli mette kom det enda en kjøttrett med friterte poteter. Til slutt kom desserten. Da hadde vi fått en kontinuerlig strøm av vin. Når en flaske var tom var det bare å bestille en ny en. Etter hvert så ble vinglasset mitt fylt opp før jeg fikk drekki siste skvetten, da mistet jeg tellinga på hvor mange glass jeg drakk. Så når desserten var spist opp, var klokka rundt midnatt, hvis ikke de andre fra den norske gruppa hadde sagt ifra at de dro ville jeg mest sannsynlig drekki flere glass med vin til.

Dag 5: Ved frokosten var det litt tynt oppmøte iforhold til de andre dagene. Men formen min var utrolig nok fin. På konferansen startet dagen med fire keynote foredrag, og som vanlig greide de ikke å starte til tida, noe som medførte at technical session ble forskjøvet. Det var to foredrag fra norge denne dagen. Det var om CUBESTAR og ANSAT, hvor jeg skulle snakke om ANSAT. Jeg var klar ved oppgitt tid i tidsplanen, men pauser og punktlighet fungerer ikke i italia. Kvarter etter at pausen var over kunne jeg starte med presentasjonen som skulle vare i 10 minutter. Men hvordan skal du snakke om ett emne i så kort tid. Enten så må jeg snakke utrolig fort eller kutte ned på manuset. Jeg måtte ha ett manus, ellers så ville jeg har glemt alt og rota det til. Plutselig var jeg ferdig og spørsmål sto for tur, fikk heldigvis bare to spørsmål. Det var om det var satt noe tidspunkt for PSLV og om HiNCube hadde sammenlignet testresultatene opp mot andre. Og når jeg satte meg, så var det som om en bør forsvant fra skuldrene. Da var det bare å få med seg de siste foredragene for dagen. På kvelden var det planlagt en gåtur i Roma sentrum, men var rett og slett for sliten og sulten til å ha det stresset. Dermed endte vi på Alex pizzaria, favoritt spisestedet. Det rett og slett deilig å bare sette seg ned og nyte god mat og øl. Etter hvert dukket det flere opp. Da kunne vi ikke bare gå, måtte jo snakke med de litt. Pluss at vi satt innerst som gjorde det komplisert å gå. Diskuterte litt om hva vi kan få ut fra denne konferansen. En ting som er veldig viktig er å høre på spørsmålene som blir stilt. De kan være ganske veiledende siden de som spør kan ha opplevd det problemet og om de som bygger en satellitt har en løsning på det.

Dag 6: Konferansen siste dag med foredrag. Det skal bli deilig å bli ferdig. Og i dag skal det også bli presentert to norske bidrag. Ved frokosten var det lite folk fra konferansen som bodde på hotellet. På planen står det at vi skal holde på til 1930, så dette blir en lang dag. Mye spennende som ble presentert, blant annet hvordan en kan få den jobben man ønsker innenfor romteknologi-bedrifter. Og det er om du har fått publisert ett prosjekt på en konferanse eller lignende. Så om du får mulighet så må du gripe den. Ellers kan det bli lenge til neste gang. På de to siste technical session følte jeg at tida sto stille, det gikk så sakte. Fant også ut at Surrey skal sende opp en smartphone opp i verdensrommet. Klokka var over fire på fredags ettermiddag og da vil man bli ferdig. Så fort konferansen var ferdig var det bare å komme seg i bussen. Opp på hotellet lempe fra seg sekk og jakke og komme seg ned til Alex pizzaria. Men det var flere som hadde tenkt den tanken og da var det fullt der. Da dro vi ut i det ukjente, gikk opp en gate og følte oss frem til en ganske så fin restaurant. Men vi fikk ikke så stor øl som vi hadde lyst på. Og han ene fra UIO fikk melding fra ISIS om at de ville ha oss på Alex pizzaria. ISIS satt og spiste og drakk øl der. Etter å ha spist opp gikk vi tilbake. Klokka halv elleve var vi på plass, men det var en halvtime til de stengte sjappa. Vi ble sittende der en time og drakk øl, før vi dro tilbake til hotellet med masse øl. Hadde hamstret nesten hele øl-lageret til Alex. Så da satt vi lobbyen og drakk til langt på natt.

Dag 7: Våkent opp etter en god fylla, og lenge etter at frokosten var over. Dermed bar det innover mot sentrum. Noe jeg liker å gjøre er å vandre rundt. Gikk av ved Flamino, fikk meg noe frokost og slappet av før jeg gikk i retning av Phanteon. Gikk i små gatene og prøvde å finne noe tøft. For innimellom så kan en finne noen juveler som man ville ha gått glipp av hvis man tok bussen eller metroen rett til destinasjonen. Deretter skulle jeg til Vatikan. Men siden jeg ikke hadde sett så veldig nøye på noe kart i forkant så gikk jeg i retning av det jeg trodde var riktig. Men etter halvtime så begynte jeg å lure på om jeg var i område, visste at jeg kryssa elva. Men det gjorde jeg litt for langt sør. Så var det bare å komme seg på trikken og backtracke litt. Kom meg til Vatikan, satt litt og slappet av før jeg fant veien til metroen og tok toget til Flamino, hvor jeg satte meg ned i parken og leste litt i en bok. Og til middag måtte jeg ha en siste pizza fra pizzaria Alex.



Dag 8: Våknet opp til ett kraftig regnskyll ganske så tidlig på morgenen. For jeg hadde planlagt å ta toget inn til flyplassen og da måtte jeg sto opp før 0600. Kom inn på stasjonen så var hele inngangspartiet oversvømt med regnvann, tror i hvert fall at det var regnvann. Turen til norsk jord gikk ganske så smertefritt, ingen forsinkelser eller uforutsette hendelser. Måtte bare vente par timer på gardermoen. Når jeg ankom Bodø var en del fly forsinket pga snøvær på helgeland. Når det nærmet seg avgang ble det oppgitt at flyet hadde ett teknisk problem og måtte inn i hangaren. To timer seinere var vi i lufta og på vei til Andenes.

Så hele turen var utrolig artig, men ganske så faglig tung til tider. Selve hotellet var greit nok, fikk aldri tid til å tilbringe tid der. Bare synd at internett forsvant de siste dagene, jeg brukte uansett ikke nettet siden man måtte betale for det. Og det fantes ikke en eneste internett tilkopling på hele konferansebygget, så det var vanskelig å søke opp informasjon man lurte på underveis. Selve Roma virket hyggelig, hadde ingen ubehagelige opplevelser slik som i Istanbul for halvannet år siden. Hadde jo en hel uke med finvær og plussgrader. Dro fra Roma med sine 10 plussgrader og landet på Gardermoen som hadde minus 6 grader.
Neste gang jeg drar til det store utlandet kan bli helt plutselig til India iforbindelse med oppskytelse av studensatellitten HiNCube.

Arrivideci Roma!!!