Vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

Leste nå nettopp om en undersøkelse om at nesten samtlige lærer vil begrense nettbruken. Og jeg er en av de som mener at det burde gjøres noe med. For dagens system fungerer ikke og den fungerte heller ikke for 10 år siden, når jeg gikk 3. året videregående. Men vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

Her brukes pcen som verktøy av lærere på workshop. 

For 10 år siden begynte jeg på Vg3 Romteknologi og det året fikk jeg og resten av klassen utdelt hver våres laptop som vi kunne bruke i undervisningen pga av at 4 lærebøker lå tilgjengelig på nett. Og på den tiden var det ikke vanlig å ha egen laptop som vi er vant med nå til dags. Gjennom det året der ble laptopen brukt til alt annet enn skolearbeid, det var minimalt med notater som ble skrevet ned, hadde ikke TI interactiv eller annen avansert kalkulator på pcen. Det var rett og slett en pc for å surfe på nettet. Og mot slutten av det skoleåret hadde jeg trålt igjennom det meste av spill som lå tilgjengelig på nett. Det jeg tenkte da at dette var sikkert kun en overgangsfase, at man spilte mye og ikke gjorde noe fornuftig skolearbeid på pcen. Så feil kunne jeg ta.

Etterhvert som jeg kom videre i utdanninga kunne jeg bruke pcen som ett verktøy i undervisningen, men allikevel ble den også brukt til masse annet, bare litt mer avbalansert. Kunne jobbe ett par timer og deretter ble det en liten pause med avkopling.
Gjennom flere års bruk har jeg lært meg greie rutiner som kunne fungere uten at det gikk utover skolearbeidet.

Når jeg var ferdig med utdanningen fikk jeg meg jobb på NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert utdanning, hvor Vg3 Romteknologi har sin Telemetri undervisning. Det første året la jeg merke til at ting ikke hadde forandret seg mye, elevene spilte like mye nettspill som da jeg var elev. Forskjellen var at vi var strengere på bruken av pcer i undervisningen. Vi hadde satt opp en enkel kjøreplan, når det ble gjennomgått noe nytt pensum skulle alle skjermer lukkes og øynene skulle rettes mot den som underviste. Det pleide som regel å fungere, samt at det som ble vist på elektronisk ble også lagt ut på itslearning.

Pc-bruken blir først ett problem under prøver. Skolen installerer eller deler ut TI-interactiv som er en kjempefin kalkulator hvor du kan sette inn formelen direkte uten å tenke på hvordan man kan snu på en formel eller hvordan regnestykket settes opp. Slik at hvis de får oppgitt en formel og skal prøve å snu den blir det for avansert å gjøre det for hånd. Og siden de får en kalkulator som fungerer på pcen, kjøper de seg ikke en helt vanlig kalkulator. Dette gjør at når det er regneoppgaver i prøven blir de nødt til å bruke pc. Samt at enkelte ikke greier å skrive tydelig håndskrift lengre. Lenge har jeg trodd at håndskriften min er vanskelig å lese, men det finnes andre som er verre. Slik at de får bruke pcen til å skrive på, hvis det er nødvendig.

Det her gjør at vi som lærere må legge opp prøvene slik at man ikke kan ta direkte avskrift fra pensum. Og det er vanskelig, siden vi skal prøve å teste kunnskapen dems. Vi har prøvd flere forskjellige metoder slik; åpen bok, håndskrevet formelark, formelark ligger vedlagt, ingen hjelpemidler.
Når man bruker ingen hjelpemidler så kan vi legge opp prøven sånn at vi er kun ute etter ett riktig svar og kan spørre mer spesifikt. Mens på åpen bok må spørsmålene skrives slik at det svaret vi får er ett svar som er reflektert og utdypet rundt spørsmålet. Det er ikke alltids sånn noen ganger er det ikke noen runde svar på spørsmålet bare ett riktig. Og da er det veldig lett å finne fremgangsmåten i pensum.

Under prøver så har jeg og ett par andre begynt å stille oss bakerst i klasserommet hvor vi kan se hva som er på samtlig skjermer. For selv om vi har begrenset hva de kan ha av hjelpemidler, må de bruke kalkulatoren på pcen og ved behov ett skriveprogram. Og da er det veldig lett å få frem pensum fra nettside eller en powerpoint. Så når vi står bakerst ser vi hva som står på skjermen til de fleste. Og det er lett å se om det er nettside eller powerpoint de har oppe. For det er alltids noen som prøver seg uansett.

Å sitte prøvevakt idag har helt andre utfordringer enn for noen år tilbake. For da kunne man sitte med avisa og kaffekoppen og høre etter hvisking. Nå er det umulig, får når man sitter foran og ser på elevene ser man ikke hva som står på skjermen, du ser at fingerene bevegere seg fort over tastaturet og antar de skriver for harde livet, mens de egentlig sitter å søker etter det riktige svaret.

Det er ingen fasit på hvordan man skal legge opp undervisninga iforhold til pcbruk. Det som er viktig er å kunne få satt gode rammer rundt bruken og nytten av pcen i undervisningen. Hvis man greier å lære bort hvordan man bruker pcen som ett arbeidsverktøy istedenfor underholdning på ett tidlig stadium vil mye være gjort. Men vil elevene være modne nok til å kunne ta det innover seg?

20th ESA Symposium on European Rocket & Balloon Programmes and related research.

En gang i året samles de nasjonene som holder på med raketter og ballonger. I år ble det avholdt I Hyeres, Frankrike. Her ble det holdt en del foredrag om det som måtte bevege seg mellom jord og space. Dette blir en beretning over det jeg opplevde på turen. Tidligere har jeg skrevet ned mesteparten underveis i oppholdet, men denne gangen fikk jeg ikke tid til det og da har jeg sikkert glemt noen av de artighetene jeg fikk oppleve.  

Les mer

Oppskytning av Black Brant XII

På Andøya Rakettskytefelt(ARS) har det foregått en rakettkampanje fra NASA. De skal skyte opp en av de største sonderakettene som vi kan skyte fra Andøya, nemlig Black Brant 12. Den er normalt 15-17 meter lang og kan veie opp til 5,3 tonn. Og kan gå helt opp til 1500km. For å sette denne høyden i perspektiv så går den internasjonale romstasjonen på en høyde på ca 350km.

NASA kampanjen heter RENU og er en forkortelse for "Rocket Experiment for Neautral Upwelling", den skal måle plasa og den oppstrømningen som oppstår i cuspen. Ett problem som har blitt oppdaget de siste årene er at av og til får satellittene en minkning av hastighet, som medfører til at satellittene mister banehøyde. Til slutt entrer de atmosfæren og brenner opp.

De begynte telling 28 november og hadde utskytningsvindu frem til 12 desember, men etterhvert som tiden går så senker Principal Investegator (PI) kravene som er nødvendig for oppskytning. Når tellinga starter kan det være en smørbrødliste så lang som ett vondt år, hvor øverst står de viktigste kravene. På slutten kan det være noen få punkter igjen som er nødt til å være oppfylt.

Tellinga forgikk om natta sammen med en annen kampanje, ECOMA, som skal måle mikroskopisk støv i mesosfæren på 80-100km høyde. Vinduet var da mellom 0200 og 1100 pluss minus en time. Heldigvis kan de ikke skyte raketten avgårde med en gang, de har en nedtellingsprosedyre. Dermed kunne jeg sove noen timer til.

Jeg begynte først å møte tidlig opp på onsdagsmorran, dagen etter at VG3-elevene møtte uoppfordret. De møte da opp når nedtellinga begynte og etterhvert dro elevene før dagens økt var over. Men heldigvis ble det ikke skudd, selv om det var nesten når jeg hadde kommet på jobb. Da gikk det ett par dager med til å møte opp ekstremt tidlig og vente på skudd, vurderte nesten og ikke komme siden det var helg. Men kunne ikke svikte VG3-elevene, da ble det en edru helg. Det var ett klokt valg, for på søndags morran 0738 lokal tid gikk skuddet. Da hadde vi vært nede på T-2 minutter ett par ganger, så når de ikke stoppa for hold på T-2 minutt fikk samtlige fart på seg, nå skulle det skytes.

Og for ett skudd, hele området ble opplyst og der forsvant raketten opp i lufta. Ned dalte det masse brennende isoporbiter, som beskyttet raketten mot lav temperatur. Det ble målt 92dB i lydstyrke når Black Brant 12 forsvant fra rampen.

Næringslivsdagen 2010

Har vært så heldig at jeg fikk være med på næringslivsdagen 2010 gjennom NAROM. Denne gangen som representant for bedriften. Mens tidligere har jeg stått på den andre siden og spurt etter jobbmuligheter og hovedoppgaver. Så jeg visste hva som kom til å bli spurt om.



Dagen før hadde vi pakka bilen og reist fra Andenes. Med oss hadde vi med litt gadgets som vi bedriver tida med på skytefeltet. Dette var noen raketter henholdsvis en CanSat- og en student-rakett. Forskjellen på de to er hvor høyt de går, 1km og 10km. Og så hadde vi med oss ett ubemanna fly. Dette var ikke noe småtterier, flyet var 3-4 meter langt og bredt. Og kan ta opptil 10kg med nyttelast. Flyet kan gjøre litt forskjellige ting, slik som å ta bilde av kraftlinjer til å måle partikler i lufta.

Vi fikk satt opp standen på en relativt godt sted, siden vi var tidlig ute. Kunne vi si litt hvor vi ville stå. Så for å få plass til flyet plasserte vi oss i enden av glassgata.

Så var det den store dagen som mange av avgangsstudentene har sett frem til. For dette er dagen hvor de kan levere fra seg CVen og bli sett. For det er viktig at man blir sett av de bedriftene en har lyst å jobbe innenfor. Ellers så blir du en av de mange søkerne som havner i kanskje-bunken og vil etterhvert havne i søpla.

Det som er interessant å jobbe ute på oksebåsen er det varierte arbeidsoppgavene man for tildelt. Jeg som jobber innenfor NAROM får hele tiden kurs som jeg må forberede meg til enten forelesning eller lab. Og dette gir meg en stor nytte av den kunnskapen jeg har fått gjennom høyere utdanning. For det ikke alltid slik at de med rette fagkunnskapen er den rette for jobben. Det finnes personer som har utdannet seg innenfor data og jobber med mekanikk. Det er to helt forskjellige retninger. Men som ingeniør har du fått kunnskap om å slå opp og lære deg nye ting på egenhånd. Dette er den viktigste egenskapen bedrifter ser etter når de søker nye ansatte.

På skytefeltet trengs det allslags folk, for dette er en bedrift som ikke trenger å ha ett spesifikk fagfelt. Hvis det virker interessant ut, ta å send en mail eller ring og hør etter mulighetene aller helst sjekk hjemmesiden til ARS, der legges det ut nye stillinger etterhvert som behovet er der.

Så selv om du er usikker på om romindustrien ikke høres artig ut, så tar du feil. For det er nå romindustrien vil ta av. Nå nylig ble den første spaceporten åpnet i USA av Virgin Galactic, og de har også planer om å starte en spaceport i Kiruna, Sverige. Så Andøya Rakettskytefelt er ett springbrett ut i den stadig større romindustri. (Kilde:E24, AFP)

Ved hjelp av denne bloggen og kanskje ved å være på Næringslivsdagen i Narvik, kan jeg ha bidratt med å så ett frø for den neste generasjon rakettforskere.

Som avslutning på det hele var middagen som ble servert etter dagen var over meget god. Og på tur tilbake til Andenes fikk vi oppleve litt spenning i hverdagen, en brøytebil brant og stengte veien en times tid. Men vi kom frem til slutt.

Tur til Måtind

Idag så tok Geir og jeg en tur opp til Måtind utenfor Andenes. Det er en topp som rager 397moh ifølge postkassa. Turen er henholds enkel å gå, men kan virke litt bratt i starten. De med kondisen i orden takler dette ypperlig.
En ting som kan være greit å ta med seg er noe å drikke, dette kom jeg på i den første bakken. Og det ikke er noen muligheter til å fylle underveis heller.
Brukte to timer opp til toppen og der ble vi møtt av ett bratt stup som gikk ut i havet. Det er spesielt å se noen hundre meter nedover.

Men det var en bra tur med godt vær.



Og jeg som har litt høydeskrekk, kjente det godt når jeg nærmet meg kanten.

En høst dag på Andenes

Måtte nesten ta og teste ut kameraet mitt, Canon EOS 550D. Og hva er ikke bedre enn en vakker høstdag.