Næringslivsdagen 2010

Har vært så heldig at jeg fikk være med på næringslivsdagen 2010 gjennom NAROM. Denne gangen som representant for bedriften. Mens tidligere har jeg stått på den andre siden og spurt etter jobbmuligheter og hovedoppgaver. Så jeg visste hva som kom til å bli spurt om.



Dagen før hadde vi pakka bilen og reist fra Andenes. Med oss hadde vi med litt gadgets som vi bedriver tida med på skytefeltet. Dette var noen raketter henholdsvis en CanSat- og en student-rakett. Forskjellen på de to er hvor høyt de går, 1km og 10km. Og så hadde vi med oss ett ubemanna fly. Dette var ikke noe småtterier, flyet var 3-4 meter langt og bredt. Og kan ta opptil 10kg med nyttelast. Flyet kan gjøre litt forskjellige ting, slik som å ta bilde av kraftlinjer til å måle partikler i lufta.

Vi fikk satt opp standen på en relativt godt sted, siden vi var tidlig ute. Kunne vi si litt hvor vi ville stå. Så for å få plass til flyet plasserte vi oss i enden av glassgata.

Så var det den store dagen som mange av avgangsstudentene har sett frem til. For dette er dagen hvor de kan levere fra seg CVen og bli sett. For det er viktig at man blir sett av de bedriftene en har lyst å jobbe innenfor. Ellers så blir du en av de mange søkerne som havner i kanskje-bunken og vil etterhvert havne i søpla.

Det som er interessant å jobbe ute på oksebåsen er det varierte arbeidsoppgavene man for tildelt. Jeg som jobber innenfor NAROM får hele tiden kurs som jeg må forberede meg til enten forelesning eller lab. Og dette gir meg en stor nytte av den kunnskapen jeg har fått gjennom høyere utdanning. For det ikke alltid slik at de med rette fagkunnskapen er den rette for jobben. Det finnes personer som har utdannet seg innenfor data og jobber med mekanikk. Det er to helt forskjellige retninger. Men som ingeniør har du fått kunnskap om å slå opp og lære deg nye ting på egenhånd. Dette er den viktigste egenskapen bedrifter ser etter når de søker nye ansatte.

På skytefeltet trengs det allslags folk, for dette er en bedrift som ikke trenger å ha ett spesifikk fagfelt. Hvis det virker interessant ut, ta å send en mail eller ring og hør etter mulighetene aller helst sjekk hjemmesiden til ARS, der legges det ut nye stillinger etterhvert som behovet er der.

Så selv om du er usikker på om romindustrien ikke høres artig ut, så tar du feil. For det er nå romindustrien vil ta av. Nå nylig ble den første spaceporten åpnet i USA av Virgin Galactic, og de har også planer om å starte en spaceport i Kiruna, Sverige. Så Andøya Rakettskytefelt er ett springbrett ut i den stadig større romindustri. (Kilde:E24, AFP)

Ved hjelp av denne bloggen og kanskje ved å være på Næringslivsdagen i Narvik, kan jeg ha bidratt med å så ett frø for den neste generasjon rakettforskere.

Som avslutning på det hele var middagen som ble servert etter dagen var over meget god. Og på tur tilbake til Andenes fikk vi oppleve litt spenning i hverdagen, en brøytebil brant og stengte veien en times tid. Men vi kom frem til slutt.

Romforsker

Hvordan er det å være en romforsker og hva er det det egentlig går ut på?

Jo, det skal jeg si deg. Det er ikke som mange tror en som kan alt om det som skjer i universet. Det vi egentlig holder på med er å få elektriske kretser til å fungere i ekstreme forhold, om det skulle være i bane rundt månen eller mange tusen meter unne havoverflaten. 

Mye av det en lærer seg på dette studiet Satellitteknologi behøver ikke å bruke kun til romrelatert industri. For mange tenker at for kun jobb på Andøya Rakettskytefelt etter endt utdanning. Selv om det er noen som drar dit, får endel jobb utenfor sitt spesialiserte utdanning. Jobbmulighetene er egentlig ganske mange, det er bare kunnskapen til å formidle at du kan masse mer enn romfart som setter begrensinga.

Vi har mulighet til å jobbe i for eksempel offshore, maritime miljøer, elektronikk firmaer. Siden vi får utdannelse innenfor styresystemer, telekommunikasjon og elektronikk medfører det at vi har en utrolig allsidig utdanning, men som er rettet mot romfartmiljøet.

Satellitteknologi utdanninga tilbyr deg en sjanse til å bli en anerkjent forsker\student, for romfartmiljøet er ikke spesielt stort. Har selv vært på en internasjonal konferanse hvor jeg har presentert en prosjekt oppgave. Ikke en hovedoppgave, men en helt vanlig prosjektoppgave. Det nivået vi har på utdanninga ligger på internasjonalt nivå. 

Som VGnett har nevnt i sin artikkel om å finne sitt drømmestudium. Hvem er det som ikke har tittet opp mot stjernene og drømt seg opp dit.

Fadderukene

På Høgskolen i Narvik er Fadderordninga en god tradisjon som har til hensikt å la de nye studentene bli kjent med skolen og studentene som går der på en bedre måte enn ved at de nye studentene får litt informasjon og resten får dere finne ut selv holdning. 

Fadderordninga består av ett par personer som er dedikert til å organisere og lede fadderne, sette opp fellesaktiviteter og møtte de nye studentene med ett smil. Selvfølgelig kan vi ikke glemme fadderne, det er de som utgjør hele fadderordninga utad. Alle nye studenter får tildelt sitt fadderteam. Disse teamene har som oppgave å vise, veilede og ha det sosialt med fadderungene. 

Dette gjør at denne fadderordninga er noe av det beste du finner blant høyere utdannings institusjoner. Det finnes andre fadderopplegg ved andre høgskoler og universiteter. Men ikke alle er like godt organisert.  Noen får faddergenser og lager til temafester på studentkroa. Mens andre igjen har fullpakka med forskjellige aktiviteter som ikke behøver å føre til drikkepress.

Ved oppdeling av faddergrupper prøver Høgskolen i Narvik og integrerer alle linjene så godt det lar seg gjøre. For folka du skal gå i klassen med blir du kjent med uansett. Dette opplegget fungerer som regelen bare for de skolene som ikke tar inn over 1000-5000ish nye studenter. Det er ingen som gidder å fordele 5000 navn fra forskjellige lister. 

Den gruppa Frode og jeg hadde ansvar for hadde studenter alt fra forkurs, sykepleier, økonomi til master. Og gruppa hadde en størrelse på 24 ferskinger.

Dette året har jeg vært med på det meste uten å ha ett ansvarsområde liggende i bakhodet. Tidligere år så har jeg hatt ansvaret for Studentkroa Tekniker'n. Dette har opptatt mye av tiden jeg kunne hatt det artig med fadderungene. Ifjor startet jeg på master, men da hadde jeg undervisning store deler. Men i år så tok jeg igjen det tapte. Fra første skoledag og fem dager fremover var jeg full hver eneste kveld. Det eneste jeg hadde som ansvar var å ta bilder av fadderarrangementene, og det klarte jeg med en god stil. Ikke bare tok jeg bilder, jeg satte meg å skrev artikler etter hvert opplegg. Men da var det jeg fikk frem det som skjedde mens jeg huska det. For å avslutte fadderukene blir det arrangert en heidundrende fest. Festen blir kalt Colorparty, her anmoder vi folk til å vise sivilstatusen sin. Om de er single(grønn), usikre(gul) eller opptatt(rød).

Så det å være fadder er utrolig artig og en opplevelse du seint vil glemme. Ikke vil du ha det artig, men du skaper ett sosialt nettverk som du kan bruke en gang du skulle bli ferdig å studere og få deg en jobb. Da kan det hende at de som fadderen din sitte i en leder stilling og anbefale deg til denne drømmejobben.