Vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

Leste nå nettopp om en undersøkelse om at nesten samtlige lærer vil begrense nettbruken. Og jeg er en av de som mener at det burde gjøres noe med. For dagens system fungerer ikke og den fungerte heller ikke for 10 år siden, når jeg gikk 3. året videregående. Men vil begrenset nettbruk gjøre undervisningen bedre?

Her brukes pcen som verktøy av lærere på workshop. 

For 10 år siden begynte jeg på Vg3 Romteknologi og det året fikk jeg og resten av klassen utdelt hver våres laptop som vi kunne bruke i undervisningen pga av at 4 lærebøker lå tilgjengelig på nett. Og på den tiden var det ikke vanlig å ha egen laptop som vi er vant med nå til dags. Gjennom det året der ble laptopen brukt til alt annet enn skolearbeid, det var minimalt med notater som ble skrevet ned, hadde ikke TI interactiv eller annen avansert kalkulator på pcen. Det var rett og slett en pc for å surfe på nettet. Og mot slutten av det skoleåret hadde jeg trålt igjennom det meste av spill som lå tilgjengelig på nett. Det jeg tenkte da at dette var sikkert kun en overgangsfase, at man spilte mye og ikke gjorde noe fornuftig skolearbeid på pcen. Så feil kunne jeg ta.

Etterhvert som jeg kom videre i utdanninga kunne jeg bruke pcen som ett verktøy i undervisningen, men allikevel ble den også brukt til masse annet, bare litt mer avbalansert. Kunne jobbe ett par timer og deretter ble det en liten pause med avkopling.
Gjennom flere års bruk har jeg lært meg greie rutiner som kunne fungere uten at det gikk utover skolearbeidet.

Når jeg var ferdig med utdanningen fikk jeg meg jobb på NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert utdanning, hvor Vg3 Romteknologi har sin Telemetri undervisning. Det første året la jeg merke til at ting ikke hadde forandret seg mye, elevene spilte like mye nettspill som da jeg var elev. Forskjellen var at vi var strengere på bruken av pcer i undervisningen. Vi hadde satt opp en enkel kjøreplan, når det ble gjennomgått noe nytt pensum skulle alle skjermer lukkes og øynene skulle rettes mot den som underviste. Det pleide som regel å fungere, samt at det som ble vist på elektronisk ble også lagt ut på itslearning.

Pc-bruken blir først ett problem under prøver. Skolen installerer eller deler ut TI-interactiv som er en kjempefin kalkulator hvor du kan sette inn formelen direkte uten å tenke på hvordan man kan snu på en formel eller hvordan regnestykket settes opp. Slik at hvis de får oppgitt en formel og skal prøve å snu den blir det for avansert å gjøre det for hånd. Og siden de får en kalkulator som fungerer på pcen, kjøper de seg ikke en helt vanlig kalkulator. Dette gjør at når det er regneoppgaver i prøven blir de nødt til å bruke pc. Samt at enkelte ikke greier å skrive tydelig håndskrift lengre. Lenge har jeg trodd at håndskriften min er vanskelig å lese, men det finnes andre som er verre. Slik at de får bruke pcen til å skrive på, hvis det er nødvendig.

Det her gjør at vi som lærere må legge opp prøvene slik at man ikke kan ta direkte avskrift fra pensum. Og det er vanskelig, siden vi skal prøve å teste kunnskapen dems. Vi har prøvd flere forskjellige metoder slik; åpen bok, håndskrevet formelark, formelark ligger vedlagt, ingen hjelpemidler.
Når man bruker ingen hjelpemidler så kan vi legge opp prøven sånn at vi er kun ute etter ett riktig svar og kan spørre mer spesifikt. Mens på åpen bok må spørsmålene skrives slik at det svaret vi får er ett svar som er reflektert og utdypet rundt spørsmålet. Det er ikke alltids sånn noen ganger er det ikke noen runde svar på spørsmålet bare ett riktig. Og da er det veldig lett å finne fremgangsmåten i pensum.

Under prøver så har jeg og ett par andre begynt å stille oss bakerst i klasserommet hvor vi kan se hva som er på samtlig skjermer. For selv om vi har begrenset hva de kan ha av hjelpemidler, må de bruke kalkulatoren på pcen og ved behov ett skriveprogram. Og da er det veldig lett å få frem pensum fra nettside eller en powerpoint. Så når vi står bakerst ser vi hva som står på skjermen til de fleste. Og det er lett å se om det er nettside eller powerpoint de har oppe. For det er alltids noen som prøver seg uansett.

Å sitte prøvevakt idag har helt andre utfordringer enn for noen år tilbake. For da kunne man sitte med avisa og kaffekoppen og høre etter hvisking. Nå er det umulig, får når man sitter foran og ser på elevene ser man ikke hva som står på skjermen, du ser at fingerene bevegere seg fort over tastaturet og antar de skriver for harde livet, mens de egentlig sitter å søker etter det riktige svaret.

Det er ingen fasit på hvordan man skal legge opp undervisninga iforhold til pcbruk. Det som er viktig er å kunne få satt gode rammer rundt bruken og nytten av pcen i undervisningen. Hvis man greier å lære bort hvordan man bruker pcen som ett arbeidsverktøy istedenfor underholdning på ett tidlig stadium vil mye være gjort. Men vil elevene være modne nok til å kunne ta det innover seg?

20th ESA Symposium on European Rocket & Balloon Programmes and related research.

En gang i året samles de nasjonene som holder på med raketter og ballonger. I år ble det avholdt I Hyeres, Frankrike. Her ble det holdt en del foredrag om det som måtte bevege seg mellom jord og space. Dette blir en beretning over det jeg opplevde på turen. Tidligere har jeg skrevet ned mesteparten underveis i oppholdet, men denne gangen fikk jeg ikke tid til det og da har jeg sikkert glemt noen av de artighetene jeg fikk oppleve.  

Les mer

Natur vs Infrastruktur

Leser diverse artikler om forskjellige prosjekter som tar lang tid å få gjennomført. Og dette har irritert meg nå en stund fordi folk har noe å si på enhver bidige ting. Så da tenkte jeg med dette innlegget å få ned noen tanker.

Kommunearbeider

Norge er ett vidstrakt land hvor det bor folk de merkeligste plasser, med dette medfører det ett massivt infrastruktur som innebefatter vei, tog, strøm og kloakk. Og etterhvert som tiden går vil dette bli slitt ned og byttet ut. Av og til for jeg følelsen av at når behovet for utskiftning er tilstede har ikke den rette instansen penger til vedlikehold. Så da lever vi på nåde at det fungerer, når den siste dråpen drypper og får begeret til å renne over blir det ett massiv overbelastning som gjør stor skade. Vi har flere eksempler på dette slik som;
Signalanlegget i oslotunnelen som medførte forsinkelser på hele tognettet som hadde Oslo S og omegn som stasjon. Linjebrudd i Nordland som mørkla deler av Nord-Norge. Hovedvannledninger som kan slå ut bydeler.

"Bruk tiden på bygging, ikke papirmølla"

La oss se på monstermastene som bygges mellom Sima og Samnanger. Disse er en nødvendighet for at befolkninga skal ha ett driftsikkert og stabilt strømnett. For hvis de kraftlinjene vi har fra før kjøres for full effekt, har vi ikke mulighet til å omdirigere strømmen hvis den ene linja faller fra. Dermed må strømverkene sette tiltak som rasjonering av strøm til forbrukerne. Dette vil merkes som at strømmen forsvinner over en tidsperiode.
Setter vi monstermastene opp mot naturen, så vil det ikke være direkte den store innvirkningen annet enn at det blir litt betongplattinger der mastene er satt opp. Det monstermast motstanderne ikke liker er hvordan de ser ut. Dette punktet synes jeg er helt latterlig. Utsikten er noe vi blir vant med. Norge har såpass mange nasjonalparker som burde dekke de fleste behov. Ikke alle kommuner behøver å ha en nasjonalpark i bakgården. En burde tenke litt lengre enn at det skal se så fint ut.

Alle vil at det skal bygges bare det ikke kommer deres åsyn. Det er den politikken jeg ikke liker, politikerne og regjeringa er for feige til å si ett standpunkt, de skyver bare problemet foran seg som medfører at ting tar tid. Det at det ble sagt at man ikke skal bruke mere krefter på å finne andre løsninger og bruker flere skattepenger på monstermastene var ett klokt valg. Bare det hadde vært like enkelt på andre prosjekter.
Når det planlegges nye byggeprosjekter blir alle involverte parter kontaktet og de får sagt sitt, som er den riktige måten å gå frem på. Men det som er irriterende er hvor lang tid man kan bruke på å få absolutt alle fornøyde. Kom med de alternativene som er de beste og stem over de, og la det beste alternative vinne. På den måten kan vi bruke de pengene som går bort på papirarbeid til vedlikehold og nye prosjekter som får samfunnet opp og frem.

Jeg husker tilbake når jeg gikk på barneskolen på 90-tallet så ble vi spurt om hvor våres lekeområder var rundt jernbanesporet, for de planla å bygge dobbelt spor igjennom hele Vestfold. Enda i 2011 har det ikke blitt dobbeltspor. Hvor flaskehalsen er veit jeg ikke, om det er eiendomseierene, penger eller mangel på initiativ. Ikke godt å si. Men en gang i fremtiden kommer det nok.

1st Cubesat workshop in Europe

Gjennom jobben i NAROM er jeg så heldig at jeg får lov til å dra på konferanser som er nyttig å få med seg og om en har anledning til det. NAROM har fått ansvar får og holde oppe det norske studentsatellitt programmet, ANSAT. I dette så fungerer jeg som teknisk koordinator for ANSAT.
I ANSAT er det planlagt tre studensatellitter med siste oppskytning i 2014. De som er med er Høgskolen i Narvik(HiNCube), Universitet i Oslo (CubeSTAR) og NTNU(NUTS).

Så i Roma skal jeg da på konferanse innenfor CubeSat, dette er den første cubesat konferansen i Europa. Cubesat er en liten satellitt som er innenfor 10x10x10cm. Dette blir en ”dagbok” for hva som skjer\skjedd hver dag.

Jula 2010

Etter en hektisk høst med massevis aktivitet og en oppskytning av Black Brant XII var det endelig ferie. Så var det bare å sette seg på fly mot sørlige strøk, bare en liten pitstop i Trondheim noen timer. Istedenfor å vente på Værnes i fem timer satte jeg meg på buss inn til Trondheim sentrum, og tok meg noe spise og kaffe. Der hadde jeg avtalt med HP og Bønna å møtes.
Seinere på kvelden havnet jeg til slutt nede i hjembyen Sandefjord.
Klikk inn på posten for å lese mer.

Oppskytning av Black Brant XII

På Andøya Rakettskytefelt(ARS) har det foregått en rakettkampanje fra NASA. De skal skyte opp en av de største sonderakettene som vi kan skyte fra Andøya, nemlig Black Brant 12. Den er normalt 15-17 meter lang og kan veie opp til 5,3 tonn. Og kan gå helt opp til 1500km. For å sette denne høyden i perspektiv så går den internasjonale romstasjonen på en høyde på ca 350km.

NASA kampanjen heter RENU og er en forkortelse for "Rocket Experiment for Neautral Upwelling", den skal måle plasa og den oppstrømningen som oppstår i cuspen. Ett problem som har blitt oppdaget de siste årene er at av og til får satellittene en minkning av hastighet, som medfører til at satellittene mister banehøyde. Til slutt entrer de atmosfæren og brenner opp.

De begynte telling 28 november og hadde utskytningsvindu frem til 12 desember, men etterhvert som tiden går så senker Principal Investegator (PI) kravene som er nødvendig for oppskytning. Når tellinga starter kan det være en smørbrødliste så lang som ett vondt år, hvor øverst står de viktigste kravene. På slutten kan det være noen få punkter igjen som er nødt til å være oppfylt.

Tellinga forgikk om natta sammen med en annen kampanje, ECOMA, som skal måle mikroskopisk støv i mesosfæren på 80-100km høyde. Vinduet var da mellom 0200 og 1100 pluss minus en time. Heldigvis kan de ikke skyte raketten avgårde med en gang, de har en nedtellingsprosedyre. Dermed kunne jeg sove noen timer til.

Jeg begynte først å møte tidlig opp på onsdagsmorran, dagen etter at VG3-elevene møtte uoppfordret. De møte da opp når nedtellinga begynte og etterhvert dro elevene før dagens økt var over. Men heldigvis ble det ikke skudd, selv om det var nesten når jeg hadde kommet på jobb. Da gikk det ett par dager med til å møte opp ekstremt tidlig og vente på skudd, vurderte nesten og ikke komme siden det var helg. Men kunne ikke svikte VG3-elevene, da ble det en edru helg. Det var ett klokt valg, for på søndags morran 0738 lokal tid gikk skuddet. Da hadde vi vært nede på T-2 minutter ett par ganger, så når de ikke stoppa for hold på T-2 minutt fikk samtlige fart på seg, nå skulle det skytes.

Og for ett skudd, hele området ble opplyst og der forsvant raketten opp i lufta. Ned dalte det masse brennende isoporbiter, som beskyttet raketten mot lav temperatur. Det ble målt 92dB i lydstyrke når Black Brant 12 forsvant fra rampen.

Fysikken i fokus

Det er mye fokus på å få flere elever til å velge realfag, for å støtte opp om det har NAROM opprettet en skolepakke som heter "Fysikken i Fokus"(FiF). Her får de som velger Fysikk2 mulighet til å komme til andøya og få noen begivenhetsrike dager med noen av de fremste professorene innenfor sitt fagfelt. Men dette gjelde kun for noen få vidergående skoler.

De som har avtaler med NAROM akkurat nå er Polarsirkelen, Fauske, Bodø, Bodin, Nannestad, Aust-lofoten, Sortland, Heggen, Finnfjordbotn, Tromsdalen og Kongsbakken vgs.

Nå før jul så driver vi med å gi populær vitenskaplig fordrag for naturfag-klassene på vg1 og fysikk1 og fysikk2.
Her er jeg med og gir en presentasjon av virksomheten på ARS\NAROM og ett mer vitenskaplig som heter "Raketter som verktøy i romforskningen".
Så da blir jeg Onkel Reisende Mac og besøker fire skoler iløpet av fire dager.