20th ESA Symposium on European Rocket & Balloon Programmes and related research.

En gang i året samles de nasjonene som holder på med raketter og ballonger. I år ble det avholdt I Hyeres, Frankrike. Her ble det holdt en del foredrag om det som måtte bevege seg mellom jord og space. Dette blir en beretning over det jeg opplevde på turen. Tidligere har jeg skrevet ned mesteparten underveis i oppholdet, men denne gangen fikk jeg ikke tid til det og da har jeg sikkert glemt noen av de artighetene jeg fikk oppleve.  

Les mer

Natur vs Infrastruktur

Leser diverse artikler om forskjellige prosjekter som tar lang tid å få gjennomført. Og dette har irritert meg nå en stund fordi folk har noe å si på enhver bidige ting. Så da tenkte jeg med dette innlegget å få ned noen tanker.

Kommunearbeider

Norge er ett vidstrakt land hvor det bor folk de merkeligste plasser, med dette medfører det ett massivt infrastruktur som innebefatter vei, tog, strøm og kloakk. Og etterhvert som tiden går vil dette bli slitt ned og byttet ut. Av og til for jeg følelsen av at når behovet for utskiftning er tilstede har ikke den rette instansen penger til vedlikehold. Så da lever vi på nåde at det fungerer, når den siste dråpen drypper og får begeret til å renne over blir det ett massiv overbelastning som gjør stor skade. Vi har flere eksempler på dette slik som;
Signalanlegget i oslotunnelen som medførte forsinkelser på hele tognettet som hadde Oslo S og omegn som stasjon. Linjebrudd i Nordland som mørkla deler av Nord-Norge. Hovedvannledninger som kan slå ut bydeler.

"Bruk tiden på bygging, ikke papirmølla"

La oss se på monstermastene som bygges mellom Sima og Samnanger. Disse er en nødvendighet for at befolkninga skal ha ett driftsikkert og stabilt strømnett. For hvis de kraftlinjene vi har fra før kjøres for full effekt, har vi ikke mulighet til å omdirigere strømmen hvis den ene linja faller fra. Dermed må strømverkene sette tiltak som rasjonering av strøm til forbrukerne. Dette vil merkes som at strømmen forsvinner over en tidsperiode.
Setter vi monstermastene opp mot naturen, så vil det ikke være direkte den store innvirkningen annet enn at det blir litt betongplattinger der mastene er satt opp. Det monstermast motstanderne ikke liker er hvordan de ser ut. Dette punktet synes jeg er helt latterlig. Utsikten er noe vi blir vant med. Norge har såpass mange nasjonalparker som burde dekke de fleste behov. Ikke alle kommuner behøver å ha en nasjonalpark i bakgården. En burde tenke litt lengre enn at det skal se så fint ut.

Alle vil at det skal bygges bare det ikke kommer deres åsyn. Det er den politikken jeg ikke liker, politikerne og regjeringa er for feige til å si ett standpunkt, de skyver bare problemet foran seg som medfører at ting tar tid. Det at det ble sagt at man ikke skal bruke mere krefter på å finne andre løsninger og bruker flere skattepenger på monstermastene var ett klokt valg. Bare det hadde vært like enkelt på andre prosjekter.
Når det planlegges nye byggeprosjekter blir alle involverte parter kontaktet og de får sagt sitt, som er den riktige måten å gå frem på. Men det som er irriterende er hvor lang tid man kan bruke på å få absolutt alle fornøyde. Kom med de alternativene som er de beste og stem over de, og la det beste alternative vinne. På den måten kan vi bruke de pengene som går bort på papirarbeid til vedlikehold og nye prosjekter som får samfunnet opp og frem.

Jeg husker tilbake når jeg gikk på barneskolen på 90-tallet så ble vi spurt om hvor våres lekeområder var rundt jernbanesporet, for de planla å bygge dobbelt spor igjennom hele Vestfold. Enda i 2011 har det ikke blitt dobbeltspor. Hvor flaskehalsen er veit jeg ikke, om det er eiendomseierene, penger eller mangel på initiativ. Ikke godt å si. Men en gang i fremtiden kommer det nok.

1st Cubesat workshop in Europe

Gjennom jobben i NAROM er jeg så heldig at jeg får lov til å dra på konferanser som er nyttig å få med seg og om en har anledning til det. NAROM har fått ansvar får og holde oppe det norske studentsatellitt programmet, ANSAT. I dette så fungerer jeg som teknisk koordinator for ANSAT.
I ANSAT er det planlagt tre studensatellitter med siste oppskytning i 2014. De som er med er Høgskolen i Narvik(HiNCube), Universitet i Oslo (CubeSTAR) og NTNU(NUTS).

Så i Roma skal jeg da på konferanse innenfor CubeSat, dette er den første cubesat konferansen i Europa. Cubesat er en liten satellitt som er innenfor 10x10x10cm. Dette blir en ”dagbok” for hva som skjer\skjedd hver dag.

Jula 2010

Etter en hektisk høst med massevis aktivitet og en oppskytning av Black Brant XII var det endelig ferie. Så var det bare å sette seg på fly mot sørlige strøk, bare en liten pitstop i Trondheim noen timer. Istedenfor å vente på Værnes i fem timer satte jeg meg på buss inn til Trondheim sentrum, og tok meg noe spise og kaffe. Der hadde jeg avtalt med HP og Bønna å møtes.
Seinere på kvelden havnet jeg til slutt nede i hjembyen Sandefjord.
Klikk inn på posten for å lese mer.

Oppskytning av Black Brant XII

På Andøya Rakettskytefelt(ARS) har det foregått en rakettkampanje fra NASA. De skal skyte opp en av de største sonderakettene som vi kan skyte fra Andøya, nemlig Black Brant 12. Den er normalt 15-17 meter lang og kan veie opp til 5,3 tonn. Og kan gå helt opp til 1500km. For å sette denne høyden i perspektiv så går den internasjonale romstasjonen på en høyde på ca 350km.

NASA kampanjen heter RENU og er en forkortelse for "Rocket Experiment for Neautral Upwelling", den skal måle plasa og den oppstrømningen som oppstår i cuspen. Ett problem som har blitt oppdaget de siste årene er at av og til får satellittene en minkning av hastighet, som medfører til at satellittene mister banehøyde. Til slutt entrer de atmosfæren og brenner opp.

De begynte telling 28 november og hadde utskytningsvindu frem til 12 desember, men etterhvert som tiden går så senker Principal Investegator (PI) kravene som er nødvendig for oppskytning. Når tellinga starter kan det være en smørbrødliste så lang som ett vondt år, hvor øverst står de viktigste kravene. På slutten kan det være noen få punkter igjen som er nødt til å være oppfylt.

Tellinga forgikk om natta sammen med en annen kampanje, ECOMA, som skal måle mikroskopisk støv i mesosfæren på 80-100km høyde. Vinduet var da mellom 0200 og 1100 pluss minus en time. Heldigvis kan de ikke skyte raketten avgårde med en gang, de har en nedtellingsprosedyre. Dermed kunne jeg sove noen timer til.

Jeg begynte først å møte tidlig opp på onsdagsmorran, dagen etter at VG3-elevene møtte uoppfordret. De møte da opp når nedtellinga begynte og etterhvert dro elevene før dagens økt var over. Men heldigvis ble det ikke skudd, selv om det var nesten når jeg hadde kommet på jobb. Da gikk det ett par dager med til å møte opp ekstremt tidlig og vente på skudd, vurderte nesten og ikke komme siden det var helg. Men kunne ikke svikte VG3-elevene, da ble det en edru helg. Det var ett klokt valg, for på søndags morran 0738 lokal tid gikk skuddet. Da hadde vi vært nede på T-2 minutter ett par ganger, så når de ikke stoppa for hold på T-2 minutt fikk samtlige fart på seg, nå skulle det skytes.

Og for ett skudd, hele området ble opplyst og der forsvant raketten opp i lufta. Ned dalte det masse brennende isoporbiter, som beskyttet raketten mot lav temperatur. Det ble målt 92dB i lydstyrke når Black Brant 12 forsvant fra rampen.

Fysikken i fokus

Det er mye fokus på å få flere elever til å velge realfag, for å støtte opp om det har NAROM opprettet en skolepakke som heter "Fysikken i Fokus"(FiF). Her får de som velger Fysikk2 mulighet til å komme til andøya og få noen begivenhetsrike dager med noen av de fremste professorene innenfor sitt fagfelt. Men dette gjelde kun for noen få vidergående skoler.

De som har avtaler med NAROM akkurat nå er Polarsirkelen, Fauske, Bodø, Bodin, Nannestad, Aust-lofoten, Sortland, Heggen, Finnfjordbotn, Tromsdalen og Kongsbakken vgs.

Nå før jul så driver vi med å gi populær vitenskaplig fordrag for naturfag-klassene på vg1 og fysikk1 og fysikk2.
Her er jeg med og gir en presentasjon av virksomheten på ARS\NAROM og ett mer vitenskaplig som heter "Raketter som verktøy i romforskningen".
Så da blir jeg Onkel Reisende Mac og besøker fire skoler iløpet av fire dager.

Rombaser i fremtiden

Fra jeg gikk i grunnskolen har jeg tenkt på hvordan man skal kunne bygge rombaser mer effektivt og tryggere. For det første så må jo reisverket og bygningsmassen bli transportert opp til f.eks månen som første base. Men veit vi at dette vil fungere? Det har blitt gjort forsøk på nittitallet med biosphere, men det de fant ut var at betongen opptok oksygen og de måtte tilslutt få tilført oksygen. Dette ble gjort når de hadde prøvd alle metoder for å få mer oksygen.

Så dermed kommer jeg tilbake med spørsmålet vil vi greie å bygge en månebase uten å tilføre oksygen fra moder jord? Nei, det tror ikke jeg. Derfor tror jeg at vi må få til en biosphere som er selvforsynt. Første steg er å bygge dette på land. Andre steg er å bygge en biosphere under vann. Dette vil da kunne simulere ett miljø som ikke er så lett å kunne gå ut fra. Og hvis det oppstår lekkasjer vil de som er med på dette eksprimentet kunne finne en løsning med de verktøyene som er tilgjengelig og samtidig kan de sende en beskjed om hjelp. Det å få hjelp relativt fort er mye mer rimeligere enn å sende opp en ny rakett som koster mange millioner med cash.

Når er det vi kan forvente oss å kunne bosette oss på månen? Det tror jeg ikke er så veldig lenge til. Så fort Virgin Galactic får opp romturismen og flere spaceports rundt omkring i verden så vil vi få ett hopp i teknologien. Slik var det med fly, men de siste 20-årene har det ikke vært noe teknologisk hopp. Man har heller gått tilbake til gammel teknologi og utbedret den. En har ikke turt å ta noen sjanser. Som Burt Rutan diskuterer på TED.

Med dette hoppet så tenker jeg at farten på farkostene vil gå betraktelig opp. Og dermed vil kostnaden og tiden det tar å komme seg til månen være mindre. På månen har romforskere funnet ut at det finnes vann rett under overflaten. Dette fant de ut ved å sende en sonde med stor fart rett inn i månen. Med vann kan en prøve å få til en biosphere og det vil lede til en rombase som er selvforsynt. Så det bringer meg tilbake til den undervannsbasen, hvis denne blir selvforsynt så kan enhver base som har tilgang på vann kunne bygges ut.