Nå har rettsaken mot lommemannen startet og det er ikke til å unngå. Over alt leser vi artikler og saker om lommemannen. Det begynner å bli i overkant mye når en dekker rettsaken direkte. Som vg.no gjorde det ved å gjengi forklaringa til den antatte lommemannen setning for setning. Det gikk to minutter og så var det en ny oppdatering. Ikke bare tok de med hva han sa, men også måten han uttrykte seg. Dette synes jeg blir vel mye.
For etter denne runden i tingretten vil saken mest sannsynlig havne i lagmansretten, uansett hvordan saken ender. Når strafferammen er over seks år vil det være en lagmannsrett som består av en jury, lagrette, som skal behandle skyld spørsmålet. Hvordan er det mulig å avgjøre skyldspørsmålet når vi blir bombardert med detaljer fra tingretten gjennom den massive pressedekningen?
Sist som jeg kan huske at det var så stor pressedekning av Orderud-saken og NOKAS-saken. Men da hadde ikke media den teknologien som en har idag. Selv om NOKAS-saken kun var for kort tid siden, har mobilt bredbånd blitt utbredt og trådløs nett gjort lett tilgjengelig. Når dagen var over fikk vi ett referat over hva som var viktig å få med seg, ikke alle detaljene.
Er det slik at om noen få år om så måneder kommer det en tjeneste som dekker alle rettsaker i Norge uansett hvor liten saken er? Det kommer opp på en nettside, ett referat om den aktuelle saken som du interesser deg for. Hadde det ikke vært tøft?
Det har nesten blitt en tradisjon at Origo drar på hyttetur for å bli bedre kjent. I år så er det andre året Origo er på hytta til Marte. Hytta ligger fint lokalisert ett steinkast unna Narvik, nærmere bestemt på Seines. Vi var en gjeng på 10 personer som dro og skulle bli kreative over ett par enheter alkohol.
Det var en utrolig artig helg. Alle som var kosa seg maks, det er ikke vanskelig å kose seg med denne gjengen på tur. Eneste ulempen var at det regnte nesten konstant. tror du det stopper en gjeng som Origo, neida selvfølgelig ikke. Ikke når en har tilgang på en badstue.
Utpå lørdags ettermiddagen veksla det mellom sol og regn. I den anledningen dukket det opp regnbuer. Vi så opptil to om gangen. Da fikk jeg tatt dette flotte bildet
Iforrige uke kom den første høststormen og da la jeg merke til hvordan trærna hadde begynt å visne hen og forberede seg til den harde og lange vinteren som kommer like rundt hjørnet.
Nå har jeg bodd i Narvik i 4 år, og har enda ett år igjen. Det er artig å se hvordan naturen forandrer seg rimelig fort her i nord. For det er noe som sies at det er bare 2 årstider i Nord-Norge, sommer og vinter. Du merker ikke at våren har kommet før sommeren er over oss, og høsten kommer og går like fort.
Men det er spesielt med høsten. En får lyst til å sette ned i sofaen med en god bok, teppe, varm sjokoladekopp med sjokoladestrø drysset over en kremtopp. For de som har peis, så må den være tent.
Med høsten kommer så senker mørket seg også. Dette kan være en stor påkjenning for mange. Det er ikke alle som ikke takler å være uten sol frem til mars. Og det er en del som ikke liker å være aleine gjennom denne mørke tida. De har lyst til å fylle en armkrok og føle seg lykkelig.
Når mørketida er over og en ser sola titte over fjelltoppen og kjenner sola varme i ansiktet blir en automatisk glad. Jeg blir ihvertfall det. Det er merkelig det, humøret blir straks mye bedre ved å få litt solstråler i ansiktet.
En må ta vare på de resterende soldagene vi har igjen før mørketida kommer. Så gå ut og nyt sola.
God Høst :)
Fadderordninga består av ett par personer som er dedikert til å organisere og lede fadderne, sette opp fellesaktiviteter og møtte de nye studentene med ett smil. Selvfølgelig kan vi ikke glemme fadderne, det er de som utgjør hele fadderordninga utad. Alle nye studenter får tildelt sitt fadderteam. Disse teamene har som oppgave å vise, veilede og ha det sosialt med fadderungene.
Dette gjør at denne fadderordninga er noe av det beste du finner blant høyere utdannings institusjoner. Det finnes andre fadderopplegg ved andre høgskoler og universiteter. Men ikke alle er like godt organisert. Noen får faddergenser og lager til temafester på studentkroa. Mens andre igjen har fullpakka med forskjellige aktiviteter som ikke behøver å føre til drikkepress.
Ved oppdeling av faddergrupper prøver Høgskolen i Narvik og integrerer alle linjene så godt det lar seg gjøre. For folka du skal gå i klassen med blir du kjent med uansett. Dette opplegget fungerer som regelen bare for de skolene som ikke tar inn over 1000-5000ish nye studenter. Det er ingen som gidder å fordele 5000 navn fra forskjellige lister.
Den gruppa Frode og jeg hadde ansvar for hadde studenter alt fra forkurs, sykepleier, økonomi til master. Og gruppa hadde en størrelse på 24 ferskinger.
Dette året har jeg vært med på det meste uten å ha ett ansvarsområde liggende i bakhodet. Tidligere år så har jeg hatt ansvaret for Studentkroa Tekniker'n. Dette har opptatt mye av tiden jeg kunne hatt det artig med fadderungene. Ifjor startet jeg på master, men da hadde jeg undervisning store deler. Men i år så tok jeg igjen det tapte. Fra første skoledag og fem dager fremover var jeg full hver eneste kveld. Det eneste jeg hadde som ansvar var å ta bilder av fadderarrangementene, og det klarte jeg med en god stil. Ikke bare tok jeg bilder, jeg satte meg å skrev artikler etter hvert opplegg. Men da var det jeg fikk frem det som skjedde mens jeg huska det. For å avslutte fadderukene blir det arrangert en heidundrende fest. Festen blir kalt Colorparty, her anmoder vi folk til å vise sivilstatusen sin. Om de er single(grønn), usikre(gul) eller opptatt(rød).
Så det å være fadder er utrolig artig og en opplevelse du seint vil glemme. Ikke vil du ha det artig, men du skaper ett sosialt nettverk som du kan bruke en gang du skulle bli ferdig å studere og få deg en jobb. Da kan det hende at de som fadderen din sitte i en leder stilling og anbefale deg til denne drømmejobben.
Nå har NASA gjort ett eksperiment med en ny type varmeskjold som er oppblåsbar. Den ble skutt opp med en black brant 9. Og størrelsen på skjoldet var 10-foot i diameter. Meninga med denne var å sjekke om at det gikk an å bremse ned og dempe varme utviklinga som skjedde når ett fartøy entrer atmosfæren.
Bilde viser varmeskjoldet på en lab. Credit: NASA/Sean Smith.
Det som er utrolig artig er at det fungerte. Når den nådde en høyde på 200 km så skjedde det som var planlagt, nemlig at den blåste seg opp. Måten den ble blåst opp på var utrolig simpel. De brukte bare en modifisert dykkerflaske.
Etter seks og halvt minutt kom den skikkelig testen, trefninga på atmosfæren. Målesensorne viste en topp i temperaturen og det holdt i 30 sekunder.
Dette var kun ett konsept som de testa, nå som de hadde bevist at det var mulig skal konseptet bli testet for større nyttelaster.
Oppblåsbare varmeskjold kan bli nyttig til fremtidige interplanetære oppdrag. Jo større varmeskjold en får desto mer kan du få med deg.
Kilde:
