Er nesten i mål!

7 juli skal jeg levere masteroppgava. Og det er ikke lenge til. Når oppgava er levert er en epoke i mitt liv over, nemlig studentlivet. Det har vært en artig tid, det å være student. Har fått gjort og opplevd masse de siste fem årene. Hadde innstillinga at jeg ikke skulle sitte inne på hybelen, men å være med på så mye som mulig uten at det går utover skolen. Når man først fikk en fot inne i studentmiljøet ble en fort spist hel. Men det gjorde ikke at jeg mista så veldig mye av skolen, en lærte å balansere på en veldig tynn line om når en skulle sette av tid til diverse ting. Når jeg nå for levert oppgava er jeg ikke langt unna fra å gå ut til normert tid. Mangler kun ett fag igjen, men det tar jeg i starten av august og denne gangen er jeg nødt til å stå. Har ikke noe distraksjon denne gangen  slik som studentavisa Origo. De to siste gangene jeg tok eksamen var det å sette avisa mye mer artigere.  Til sommeren har jeg ihvertfall mulighet til å sitte ute i sola å lese.

De to neste ukene kommer til å bli hektisk, har planer om å få skrivi ferdig rapporten før jeg drar hjem til Sandefjord neste helg, for å delta på 10 års reunion. Det er faktisk 10 år siden jeg gikk ut fra ungdomskolen. jeez, tida har gått fort. Det kommer til å bli artig å se igjen gamle klassekamerater. Når jeg kommer opp til Narvik igjen skal jeg ta en svipptur til Andenes for å skrive under leiekontrakt og få nøkler til leilighet. Jepp, jeg fikk jobb som faglærer på NAROM, Andøya Rakettskytefelt. Samtidig skal jeg lese korrektur på rapporten. Det kan bli artig for jeg føler ikke at jeg skriver helt riktig. Men det for være det samme, så lenge jeg for levert ett godt resultat.

Så jeg gleder meg til 7 juli da blir ett halvt år med arbeid fjernet fra mine skuldre og jeg kan slappe av. Om det blir i drosja eller stranda, veit jeg ikke enda. Men så lenge jeg får sol på kroppen er jeg fornøyd.

God sommer :D

Lekte meg litt i photoshop

Var på andøya denne uka og der tok jeg dette bildet med mobilen klokka halv elleve på kvelden.

Etter litt fikling i photoshop fikk jeg ut dette bilde

Første jobbintervjuet rettet mot utdanninga

Etter å blitt Bachelor i Romteknologi og holder på med Masterthesis innenfor Satellitteknologi er det på tide å få en jobb som innebefatter noe med romvirksomhet. Så hvorfor ikke søke seg til Andøya, der har de ett romsenter som holder på med mye interessant. Ikke bare raketter som blir sendt opp her. Det kan være artig å se en rakett bli skutt opp i ny og ne, men hva hjelper det når en ikke forstår resultatene og eksprimentene. NAROM som holder til på Andøya rakettskytefelt gir massevis av kurs til elever, studenter og lærerer om miljøet i rommet og hvordan dette påvirker oss.

Så det er det jeg skal prøve meg på, om jeg får jobben. Hvem skulle sett for seg at jeg skulle søke på en lærer-stilling.

Vel, nå sitter jeg her og venter på å bli kryssforhørt. Tror det blir artig, skal avholde en prøveforelesning på 10-12 minutter. Det er egentlig ganske vanskelig å få avgrensa seg til å forelese kun i ti minutt. For en veit ikke helt hvordan en skal legge det frem, om en skal ta overflatisk om ett emne eller gå mer i dybden. Men det tror jeg går bra uansett, har en følelse at de vil kun se hvordan vi er å forelese.

Akkurat nå så venter jeg og prøver å slå ihjel litt tid, derfor fant jeg ut at det var fint å skrive ett lite blogginnlegg. Skulle tatt med bilder, men glemte USB-kabelen igjen i Narvik. Urutinert av meg.

Plenfest og tradisjoner

De siste årene hvor jeg har bodd i Narvik har det vært tradisjon at utafor hybelhuset blir det avholdt en plenfest natt til 17. mai. Dette er ett godt arrangement som det kommer en del folk på. Her koser vi oss med grillmat, drikke og sosialt samvær.

Det har vært litt diskusjon på hvor lenge dette har vart. Noen mener at den har vart rundt 10 år, men det er vanskelig å finne ut av. For etter 5 år har de fleste blitt byttet ut og man får høre urbane myter på hvordan det har vært tidligere.

Men nå er jeg ferdig til sommeren og flytter fra Hus 13. Så blir det store spørsmålet om hvem er det som opprettholder tradisjonen?

Blir det deg?

Romforsker

Hvordan er det å være en romforsker og hva er det det egentlig går ut på?

Jo, det skal jeg si deg. Det er ikke som mange tror en som kan alt om det som skjer i universet. Det vi egentlig holder på med er å få elektriske kretser til å fungere i ekstreme forhold, om det skulle være i bane rundt månen eller mange tusen meter unne havoverflaten. 

Mye av det en lærer seg på dette studiet Satellitteknologi behøver ikke å bruke kun til romrelatert industri. For mange tenker at for kun jobb på Andøya Rakettskytefelt etter endt utdanning. Selv om det er noen som drar dit, får endel jobb utenfor sitt spesialiserte utdanning. Jobbmulighetene er egentlig ganske mange, det er bare kunnskapen til å formidle at du kan masse mer enn romfart som setter begrensinga.

Vi har mulighet til å jobbe i for eksempel offshore, maritime miljøer, elektronikk firmaer. Siden vi får utdannelse innenfor styresystemer, telekommunikasjon og elektronikk medfører det at vi har en utrolig allsidig utdanning, men som er rettet mot romfartmiljøet.

Satellitteknologi utdanninga tilbyr deg en sjanse til å bli en anerkjent forsker\student, for romfartmiljøet er ikke spesielt stort. Har selv vært på en internasjonal konferanse hvor jeg har presentert en prosjekt oppgave. Ikke en hovedoppgave, men en helt vanlig prosjektoppgave. Det nivået vi har på utdanninga ligger på internasjonalt nivå. 

Som VGnett har nevnt i sin artikkel om å finne sitt drømmestudium. Hvem er det som ikke har tittet opp mot stjernene og drømt seg opp dit.

Barcelona

Tidligere i vinter bestemte Håvard, Raymond, Wenche og jeg at vi skulle få oss en ferietur i den andre uka i påskeferien. Dermed sagt og gjort.

Tar forbehold om dårlig setningsoppbygning, mye av teksten er skrevet etter ett par pils.

Narvik - Kristiansand

Det å kjøre drosje kan være ganske så artig til tider, for det kommer så sinnsykt mye rart ut av munnen på folk.

Her om dagen fikk jeg en tur som jeg trodde kom til å forløpe som vanlig, til nærmeste vannhull. Ut kommer det en person i kjortel og sekk. Personen setter seg inn i forsete med sekken på. Jeg sier til personen at det er en fordel at sekken blir tatt av før man setter seg inn i bilen. Tar seg av sekken og slenger den i baksete. Den sekken virker mistenkelig lett.

Når jeg spør hvor personen skal, sies det "Kristiansand". Jeg spør om det er kødd. Nei, personen er dønn seriøs. Vil til Kristiansand nå. Javel, tenker jeg. "Veit du hvor langt det er til Kristiansand? Det er minst 30 timer." sier jeg til personen. Fremdeles vil personen til Krisitansand. "Okay, hvordan skal du betale turen? Dette blir ikke billig." spør jeg. Nå drar personen frem ett LO-medlemskort. Det har sikkert sine fordeler, men det tror jeg ikke dekker å betale en taxiregning.

Hallo, hvordan kan folk tro at dette går? Det hadde sikkert vært en bra tur, hvis man hadde noen garanti på at man fikk betalt for turen og ikke endt opp på vidda rævpult.