Fysikken i fokus

Det er mye fokus på å få flere elever til å velge realfag, for å støtte opp om det har NAROM opprettet en skolepakke som heter "Fysikken i Fokus"(FiF). Her får de som velger Fysikk2 mulighet til å komme til andøya og få noen begivenhetsrike dager med noen av de fremste professorene innenfor sitt fagfelt. Men dette gjelde kun for noen få vidergående skoler.

De som har avtaler med NAROM akkurat nå er Polarsirkelen, Fauske, Bodø, Bodin, Nannestad, Aust-lofoten, Sortland, Heggen, Finnfjordbotn, Tromsdalen og Kongsbakken vgs.

Nå før jul så driver vi med å gi populær vitenskaplig fordrag for naturfag-klassene på vg1 og fysikk1 og fysikk2.
Her er jeg med og gir en presentasjon av virksomheten på ARS\NAROM og ett mer vitenskaplig som heter "Raketter som verktøy i romforskningen".
Så da blir jeg Onkel Reisende Mac og besøker fire skoler iløpet av fire dager.

Rombaser i fremtiden

Fra jeg gikk i grunnskolen har jeg tenkt på hvordan man skal kunne bygge rombaser mer effektivt og tryggere. For det første så må jo reisverket og bygningsmassen bli transportert opp til f.eks månen som første base. Men veit vi at dette vil fungere? Det har blitt gjort forsøk på nittitallet med biosphere, men det de fant ut var at betongen opptok oksygen og de måtte tilslutt få tilført oksygen. Dette ble gjort når de hadde prøvd alle metoder for å få mer oksygen.

Så dermed kommer jeg tilbake med spørsmålet vil vi greie å bygge en månebase uten å tilføre oksygen fra moder jord? Nei, det tror ikke jeg. Derfor tror jeg at vi må få til en biosphere som er selvforsynt. Første steg er å bygge dette på land. Andre steg er å bygge en biosphere under vann. Dette vil da kunne simulere ett miljø som ikke er så lett å kunne gå ut fra. Og hvis det oppstår lekkasjer vil de som er med på dette eksprimentet kunne finne en løsning med de verktøyene som er tilgjengelig og samtidig kan de sende en beskjed om hjelp. Det å få hjelp relativt fort er mye mer rimeligere enn å sende opp en ny rakett som koster mange millioner med cash.

Når er det vi kan forvente oss å kunne bosette oss på månen? Det tror jeg ikke er så veldig lenge til. Så fort Virgin Galactic får opp romturismen og flere spaceports rundt omkring i verden så vil vi få ett hopp i teknologien. Slik var det med fly, men de siste 20-årene har det ikke vært noe teknologisk hopp. Man har heller gått tilbake til gammel teknologi og utbedret den. En har ikke turt å ta noen sjanser. Som Burt Rutan diskuterer på TED.

Med dette hoppet så tenker jeg at farten på farkostene vil gå betraktelig opp. Og dermed vil kostnaden og tiden det tar å komme seg til månen være mindre. På månen har romforskere funnet ut at det finnes vann rett under overflaten. Dette fant de ut ved å sende en sonde med stor fart rett inn i månen. Med vann kan en prøve å få til en biosphere og det vil lede til en rombase som er selvforsynt. Så det bringer meg tilbake til den undervannsbasen, hvis denne blir selvforsynt så kan enhver base som har tilgang på vann kunne bygges ut.

Næringslivsdagen 2010

Har vært så heldig at jeg fikk være med på næringslivsdagen 2010 gjennom NAROM. Denne gangen som representant for bedriften. Mens tidligere har jeg stått på den andre siden og spurt etter jobbmuligheter og hovedoppgaver. Så jeg visste hva som kom til å bli spurt om.



Dagen før hadde vi pakka bilen og reist fra Andenes. Med oss hadde vi med litt gadgets som vi bedriver tida med på skytefeltet. Dette var noen raketter henholdsvis en CanSat- og en student-rakett. Forskjellen på de to er hvor høyt de går, 1km og 10km. Og så hadde vi med oss ett ubemanna fly. Dette var ikke noe småtterier, flyet var 3-4 meter langt og bredt. Og kan ta opptil 10kg med nyttelast. Flyet kan gjøre litt forskjellige ting, slik som å ta bilde av kraftlinjer til å måle partikler i lufta.

Vi fikk satt opp standen på en relativt godt sted, siden vi var tidlig ute. Kunne vi si litt hvor vi ville stå. Så for å få plass til flyet plasserte vi oss i enden av glassgata.

Så var det den store dagen som mange av avgangsstudentene har sett frem til. For dette er dagen hvor de kan levere fra seg CVen og bli sett. For det er viktig at man blir sett av de bedriftene en har lyst å jobbe innenfor. Ellers så blir du en av de mange søkerne som havner i kanskje-bunken og vil etterhvert havne i søpla.

Det som er interessant å jobbe ute på oksebåsen er det varierte arbeidsoppgavene man for tildelt. Jeg som jobber innenfor NAROM får hele tiden kurs som jeg må forberede meg til enten forelesning eller lab. Og dette gir meg en stor nytte av den kunnskapen jeg har fått gjennom høyere utdanning. For det ikke alltid slik at de med rette fagkunnskapen er den rette for jobben. Det finnes personer som har utdannet seg innenfor data og jobber med mekanikk. Det er to helt forskjellige retninger. Men som ingeniør har du fått kunnskap om å slå opp og lære deg nye ting på egenhånd. Dette er den viktigste egenskapen bedrifter ser etter når de søker nye ansatte.

På skytefeltet trengs det allslags folk, for dette er en bedrift som ikke trenger å ha ett spesifikk fagfelt. Hvis det virker interessant ut, ta å send en mail eller ring og hør etter mulighetene aller helst sjekk hjemmesiden til ARS, der legges det ut nye stillinger etterhvert som behovet er der.

Så selv om du er usikker på om romindustrien ikke høres artig ut, så tar du feil. For det er nå romindustrien vil ta av. Nå nylig ble den første spaceporten åpnet i USA av Virgin Galactic, og de har også planer om å starte en spaceport i Kiruna, Sverige. Så Andøya Rakettskytefelt er ett springbrett ut i den stadig større romindustri. (Kilde:E24, AFP)

Ved hjelp av denne bloggen og kanskje ved å være på Næringslivsdagen i Narvik, kan jeg ha bidratt med å så ett frø for den neste generasjon rakettforskere.

Som avslutning på det hele var middagen som ble servert etter dagen var over meget god. Og på tur tilbake til Andenes fikk vi oppleve litt spenning i hverdagen, en brøytebil brant og stengte veien en times tid. Men vi kom frem til slutt.

Deilig høststorm

Etter stormen har herjet litt i sør-norge kom den nordover. Og det fikk noen bygningsarbeidere kjenne. For plutselig så flyr det masse isoporplater som er stablet inntil en husvegg ut mot havet og river over ende en del av gjerde rundt byggeplassen. Mens de arbeiderne løp rundt og samlet opp platene, kom det ett nytt lass flyende fra en annen stabel. Da syntes jeg det var greit at jeg satt inne på det varme kontoret. Men synd at jeg ikke fikk det på film.

Så etter fått i meg litt middag måtte jeg sjekke om det var noen høye bølger og prøve å ta bilder av det. Men oppdaget at det var lavvann og ikke så veldig mye bølger der jeg var.

For noen år siden så blåste asfalten av veien, og denne veistrekninga var opplyst med ett skilt som informerte om vind. Men så ikke ut som om at veien var stengt.

Tur til Måtind

Idag så tok Geir og jeg en tur opp til Måtind utenfor Andenes. Det er en topp som rager 397moh ifølge postkassa. Turen er henholds enkel å gå, men kan virke litt bratt i starten. De med kondisen i orden takler dette ypperlig.
En ting som kan være greit å ta med seg er noe å drikke, dette kom jeg på i den første bakken. Og det ikke er noen muligheter til å fylle underveis heller.
Brukte to timer opp til toppen og der ble vi møtt av ett bratt stup som gikk ut i havet. Det er spesielt å se noen hundre meter nedover.

Men det var en bra tur med godt vær.



Og jeg som har litt høydeskrekk, kjente det godt når jeg nærmet meg kanten.

En høst dag på Andenes

Måtte nesten ta og teste ut kameraet mitt, Canon EOS 550D. Og hva er ikke bedre enn en vakker høstdag.

Reisen til Istanbul og tilbake

Har faktisk glemt å legge ut en reise som jeg hadde ifjor til Tyrkia og da skreiv jeg litt, gjerne satt litt på kanten. For dette skulle publiseres i studentavisa Origo, format papir. 

Har fått den fine anledningen til å reise til Istanbul, Tyrkia, dekket av Høgskolen i Narvik. Hvorfor er jeg så heldig spør du om. Jo det skal jeg si deg, det er fordi det er meg. Neida, grunnen til at jeg drar ned til Istanbul er for å presentere en oppgave som jeg har sendte inn til en konferanse og fikk godkjent. Så her er jeg på reisefot og skal fortelle litt om det jeg har opplevd.