YES WE FOUND WATER

Nasa presenterte idag at de fant vann på månen. Dette er utrolig spennende, for dette betyr at muligheten til å lage en rombase på Månen vil være mye mer realistisk enn det har vært tidligere.

Hvordan oppdaget de vannet på månen? NASA sendte opp en rakett, LCROSS, som skulle kollidere med månen og lage ett krater som skulle bli veldig spektakulert å se på.

Grunnen til at dette ikke ble fremstilt timer etter sammenstøtet var at de måtte analysere de dataene som ble samlet fra de forskjellige instrumentene. Nå må forskerne finne ut hvordan vannet har kommet dit og hvordan vannet har blitt lagret.

Ut fra informasjonen de har fått ut fra LCROSS er at det ikke er lite vann på planeten, men heller ganske mye. Dette kan brukes til drikkevann til fremtidige mannskap, utvinne oksygen og eventuelt drivstoff.

Ut fra dataene fant de noe som ikke var støy. Det de forventet var at det ikke skulle bli så komplisert å analysere dataene. For de fant ikke bare vann, men også andre stoffer.

For mer detaljer om dette funnet og LCROSS

LCROSS Impact Data Indicates Water on Moon

. .

Kilder:

Pressekonferansen NASA\LCROSS

Bilde:NASA

Medias dekning av Lommemann-saken. Blir det for mye?

Nå har rettsaken mot lommemannen startet og det er ikke til å unngå. Over alt leser vi artikler og saker om lommemannen. Det begynner å bli i overkant mye når en dekker rettsaken direkte. Som vg.no gjorde det ved å gjengi forklaringa til den antatte lommemannen setning for setning. Det gikk to minutter og så var det en ny oppdatering. Ikke bare tok de med hva han sa, men også måten han uttrykte seg. Dette synes jeg blir vel mye. 

For etter denne runden i tingretten vil saken mest sannsynlig havne i lagmansretten, uansett hvordan saken ender. Når strafferammen er over seks år vil det være en lagmannsrett som består av en jury, lagrette, som skal behandle skyld spørsmålet. Hvordan er det mulig å avgjøre skyldspørsmålet når vi blir bombardert med detaljer fra tingretten gjennom den massive pressedekningen?

Sist som jeg kan huske at det var så stor pressedekning av Orderud-saken og NOKAS-saken. Men da hadde ikke media den teknologien som en har idag. Selv om NOKAS-saken kun var for kort tid siden, har mobilt bredbånd blitt utbredt og trådløs nett gjort lett tilgjengelig. Når dagen var over fikk vi ett referat over hva som var viktig å få med seg, ikke alle detaljene.

Er det slik at om noen få år om så måneder kommer det en tjeneste som dekker alle rettsaker i Norge uansett hvor liten saken er? Det kommer opp på en nettside, ett referat om den aktuelle saken som du interesser deg for. Hadde det ikke vært tøft? 

Hyttetur med Origo-redaksjonen

Det har nesten blitt en tradisjon at Origo drar på hyttetur for å bli bedre kjent. I år så er det andre året Origo er på hytta til Marte. Hytta ligger fint lokalisert ett steinkast unna Narvik, nærmere bestemt på Seines. Vi var en gjeng på 10 personer som dro og skulle bli kreative over ett par enheter alkohol.

Det var en utrolig artig helg. Alle som var kosa seg maks, det er ikke vanskelig å kose seg med denne gjengen på tur. Eneste ulempen var at det regnte nesten konstant. tror du det stopper en gjeng som Origo, neida selvfølgelig ikke. Ikke når en har tilgang på en badstue.

Utpå lørdags ettermiddagen veksla det mellom sol og regn. I den anledningen dukket det opp regnbuer. Vi så opptil to om gangen.  Da fikk jeg tatt dette flotte bildet

Vi alle som var med på hytteturen storkoste oss og ser frem til neste gang

Høsten sniker seg innpå

Iforrige uke kom den første høststormen og da la jeg merke til hvordan trærna hadde begynt å visne hen og forberede seg til den harde og lange vinteren som kommer like rundt hjørnet.

Nå har jeg bodd i Narvik i 4 år, og har enda ett år igjen.  Det er artig å se hvordan naturen forandrer seg rimelig fort her i nord. For det er noe som sies at det er bare 2 årstider i Nord-Norge, sommer og vinter. Du merker ikke at våren har kommet før sommeren er over oss, og høsten kommer og går like fort. 

Men det er spesielt med høsten. En får lyst til å sette ned i sofaen med en god bok, teppe, varm sjokoladekopp med sjokoladestrø drysset over en kremtopp. For de som har peis, så må den være tent. 

Med høsten kommer så senker mørket seg også. Dette kan være en stor påkjenning for mange. Det er ikke alle som ikke takler å være uten sol frem til mars. Og det er en del som ikke liker å være aleine gjennom denne mørke tida. De har lyst til å fylle en armkrok og føle seg lykkelig.

Når mørketida er over og en ser sola titte over fjelltoppen og kjenner sola varme i ansiktet blir en automatisk glad. Jeg blir ihvertfall det. Det er merkelig det, humøret blir straks mye bedre ved å få litt solstråler i ansiktet.

En må ta vare på de resterende soldagene vi har igjen før mørketida kommer. Så gå ut og nyt sola.

God Høst :) 

Fadderukene

På Høgskolen i Narvik er Fadderordninga en god tradisjon som har til hensikt å la de nye studentene bli kjent med skolen og studentene som går der på en bedre måte enn ved at de nye studentene får litt informasjon og resten får dere finne ut selv holdning. 

Fadderordninga består av ett par personer som er dedikert til å organisere og lede fadderne, sette opp fellesaktiviteter og møtte de nye studentene med ett smil. Selvfølgelig kan vi ikke glemme fadderne, det er de som utgjør hele fadderordninga utad. Alle nye studenter får tildelt sitt fadderteam. Disse teamene har som oppgave å vise, veilede og ha det sosialt med fadderungene. 

Dette gjør at denne fadderordninga er noe av det beste du finner blant høyere utdannings institusjoner. Det finnes andre fadderopplegg ved andre høgskoler og universiteter. Men ikke alle er like godt organisert.  Noen får faddergenser og lager til temafester på studentkroa. Mens andre igjen har fullpakka med forskjellige aktiviteter som ikke behøver å føre til drikkepress.

Ved oppdeling av faddergrupper prøver Høgskolen i Narvik og integrerer alle linjene så godt det lar seg gjøre. For folka du skal gå i klassen med blir du kjent med uansett. Dette opplegget fungerer som regelen bare for de skolene som ikke tar inn over 1000-5000ish nye studenter. Det er ingen som gidder å fordele 5000 navn fra forskjellige lister. 

Den gruppa Frode og jeg hadde ansvar for hadde studenter alt fra forkurs, sykepleier, økonomi til master. Og gruppa hadde en størrelse på 24 ferskinger.

Dette året har jeg vært med på det meste uten å ha ett ansvarsområde liggende i bakhodet. Tidligere år så har jeg hatt ansvaret for Studentkroa Tekniker'n. Dette har opptatt mye av tiden jeg kunne hatt det artig med fadderungene. Ifjor startet jeg på master, men da hadde jeg undervisning store deler. Men i år så tok jeg igjen det tapte. Fra første skoledag og fem dager fremover var jeg full hver eneste kveld. Det eneste jeg hadde som ansvar var å ta bilder av fadderarrangementene, og det klarte jeg med en god stil. Ikke bare tok jeg bilder, jeg satte meg å skrev artikler etter hvert opplegg. Men da var det jeg fikk frem det som skjedde mens jeg huska det. For å avslutte fadderukene blir det arrangert en heidundrende fest. Festen blir kalt Colorparty, her anmoder vi folk til å vise sivilstatusen sin. Om de er single(grønn), usikre(gul) eller opptatt(rød).

Så det å være fadder er utrolig artig og en opplevelse du seint vil glemme. Ikke vil du ha det artig, men du skaper ett sosialt nettverk som du kan bruke en gang du skulle bli ferdig å studere og få deg en jobb. Da kan det hende at de som fadderen din sitte i en leder stilling og anbefale deg til denne drømmejobben. 

Nasa's nye oppblåsbare varmeskjold

Nå har NASA gjort ett eksperiment med en ny type varmeskjold som er oppblåsbar. Den ble skutt opp med en black brant 9. Og størrelsen på skjoldet var 10-foot i diameter. Meninga med denne var å sjekke om at det gikk an å bremse ned og dempe varme utviklinga som skjedde når ett fartøy entrer atmosfæren.

Bilde viser varmeskjoldet på en lab. Credit: NASA/Sean Smith.

Det som er utrolig artig er at det fungerte. Når den nådde en høyde på 200 km så skjedde det som var planlagt, nemlig at den blåste seg opp.  Måten den ble blåst opp på var utrolig simpel. De brukte bare en modifisert dykkerflaske.

Etter seks og halvt minutt kom den skikkelig testen, trefninga på atmosfæren. Målesensorne viste en topp i temperaturen og det holdt i 30 sekunder.

Dette var kun ett konsept som de testa, nå som de hadde bevist at det var mulig skal konseptet bli testet for større nyttelaster.

Oppblåsbare varmeskjold kan bli nyttig til fremtidige interplanetære oppdrag. Jo større varmeskjold en får desto mer kan du få med deg.

Kilde:

Pressemelding NASA

NASA Launches New Technology: An Inflatable Heat Shield

Tur til Tøtta-toppen

Her en helg så bestemte jeg meg for å være med en tur til tøtta-toppen som rager med en høyde på 1230 moh. Det er estimert at det tar cirka 5 timer å gå fra vannverket til toppen. Dermed måtte vi finne en dag som passa. Det ble da en vakker torsdags morran, klokka var 10 og temperaturen var rundt 22 grader ihvertfall. Måtte selvfølgelig innom Rema for å handle inn proviant og drikke. Jeg hadde bare med meg en liter vann og det følte jeg at kom til å bli litt lite, så jeg kjøpte en liter til, noen rundstykker og kvikklunch. Kvikklunchen skulle spises når jeg nådde toppen.

Det skulle være flere med, men de hadde blitt sjuke. Dermed bar det av sted med Håvard og meg. Allerede på vei opp til vannverket merket jeg at dette kom til å bli en tung dag.

Turen gikk forbi 1. vannet og oppover mot 3. vannet. Vi hadde ett godt tempo oppover og med kun små drikkepauser, brukte vi ikke så veldig lang tid opp til tredje vannet. Tror vi var der oppe rundt 12 tia. vi satte oss ned og slappa litt av før vi skulle begynne med turen opp til Isvannet. Oppover der fantes det ikke noen skikkelig sti, for det meste bare steinrøys. Vi satte ned tempoet for at vi ikke skulle svette for mye og bli helt dehydret. Når vi nærma oss isvannet hørte vi plutselig en lang rumling. Først trodde jeg det var steinras ett eller annet sted, mens Håvard trodde det var torden. Siden det ikke var en eneste mørk sky i området kunne det ikke være det. I ifølge fremover.no var det to jagerfly som brøt lydmuren. Det vi hørte var en lang rumling slik som torden er når den er ett stykke unna, og det stemmer jo forsåvidt. Vel oppe ved isvannet på 819 moh, kunne vi se hvor vi skulle. Dette skulle bli bra.

Vi tok en ny pause i vannkanten av isvannet. Håvard fant ut at han ville dyppe føttene i vannet for å kjøle de litt ned. De var ikke lenge i vannet, for det var rimelig kaldt. Anslo vel at vannet kunne ha en temperatur på rundt 4 grader. Mens vi var der hørte vi noen steiner som løsna og trilla nedover fjellsida. Heldigvis ikke på den sida vi skulle gå på. 

Da var det etappen opp til fjellryggen, den tok vi veldig rolig. Vi tok veldig mange høyde metre på kort tid. Etterhvert så kom vi opp på ryggen og kunne se ned på straumsnes. Her så slo høydeskrekken min inn. Vi kom til en av de sprekkene som utvider seg og står i fare å rase ut iløpet av en del år, vi så ned den 10 -20 meter dype sprekken. Da ble jeg en smule usikker på om jeg klarte å komme meg nærmere toppen. Bare det å vite at det var loddrett på andre sida, var skremmende.

Av en eller annen grunn så får jeg akutt høydeskrekk når jeg ser rett ned og ikke er sikra på ett eller annet vis. Vi satte oss ned noen meter fra kanten og tok oss en pause. Bare for å roe nervene. Nå var det ikke langt igjen til toppen, en kunne nesten ta på den.

Okay, da måtte vi bare fortsette. Det ville bli for teit å gi seg nå. Når vi nærma oss toppen måtte klatre skillsa tre inn, enkelte steder gikk det fint å klatre. Men når vi kom frem til en 10 meter høy kløft\hjørne i fjellet som vi skulle opp,  og bak oss var det en lang og bratt skråning, måtte jeg bare ta en pust i bakken. Bak oss kom det en gruppe til, og da følte jeg for at de kunne klatre opp først. Det virka som om det her kom til å gå lett. Da var det bare å briste eller bære. Heldigvis så var det fine grep og fotfester oppover så jeg kom meg opp etterhvert. Men en gang så så jeg ned mot isvannet som lå langt der nede, det skulle jeg ikke gjort. Da fryste jeg til, da måtte jeg bare si til meg selv dette går så bra så.

Vel oppe hadde vi en utrolig utsikt, med tanke på at det var nesten skyfri himmel. Det som slo meg var all den løse steinen som lå på toppen, men i etterkant så er det snøen som har knust steinen med sin tyngde og issprengning. Jeg var så godt som på toppen, vi så den stolpa som markerer høyeste punkt. Men jeg hadde fått nok, var bare 2-3 høydemetre i fra toppen, men det var så godt som toppen. Satte meg ned op spiste kvikklunchen, det hadde jeg fortjent. Vi var på toppen etter 6-7 timer, det var ikke ille. Håvard gikk det siste stykke bort til toppen, han brukte ikke så lange tid, minuttet kanskje.

Mens jeg satt på tøttatoppen kom det en sommerfugl flyvende forbi. Spesielt, tenkte jeg.  Sitter her på 1230 moh og langt over tregrensa. sitter vel på toppen en kvarter halvtimes tiden før vi begynner på nedstigninga. Det gikk mye lettere nedover av en eller annen grunn. Det var ikke så lett å føle den samme ruta som vi gikk opp, fordi alt så jo så annerledes ut når vi så nedover. Men vi kom oss ned trygt, nede ved tredje vannet måtte føttene bli kjølt litt ned. Det var utrolig deilig, klokka var da nesten åtte om kvelden og temperaturen var utrolig deilig i vannet.

Vi kom oss ned til vannverket akkurat tidsnok til å treffe på vannspruten, det var deilig å kjenne vannet treffe oss og ha en sånn en kjølende effekt. Når jeg kom inn døra på hybelen hadde vi vært nesten 12 timer på tur. Det er god trim det.